2 Korintierne 6

1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

So working together we really urge you not to receive God's grace in vain,

2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

for He says: “At a favorable time I listened to you, and in a day of salvation I aided you.” Well, right now is a really favorable time; indeed, the day of salvation is now!

3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

(We give no occasion for offense in anything, that the ministry not be faulted;

4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

rather we commend ourselves as God's servants in every way with great endurance—in afflictions, in hardships, in distress,

5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

in beatings, in imprisonments, in tumults, in hard work, in sleepless nights, in fastings;

6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

by purity, by knowledge, by patience, by kindness, by the Holy Spirit, by sincere love,

7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

by truthful speech, by God's power, with the weapons of the righteousness in the right hand and in the left;

8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

through glory and dishonor, through defamation and good repute; as ‘deceivers’ and true,

9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

as unknown and well known, as dying and we live on, as chastened and not killed;

10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

as sorrowful yet always rejoicing, as poor yet making many rich, as having nothing and yet possessing everything!)

11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

O Corinthians! We have spoken openly to you, our heart is open wide.

12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

You are not restricted by us, but you are restricted in your affections.

13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

Now in return for the same (I speak as to my children), you also be wide open.

14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

Do not enter a mismatch with unbelievers; for what do righteousness and lawlessness have in common? And what fellowship does light have with darkness?

15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

And what agreement is there between Christ and Belial? Or what portion can a believer share with an unbeliever?

16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Further, what agreement can a temple of God have with idols? Because you are a temple of the living God, just as God said: “I will dwell in them and walk among them; I will be their God and they will by my people.”

17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

Therefore, “Come out from among them and be separate,” says the Lord, “Touch no unclean thing, and I will receive you.”

18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

And, “I will be a Father to you, and you will be sons and daughters to me, says the Lord Almighty.”