2 Korintierne 7

1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!

Having therefore these promises, beloved, let us cleanse ourselves from all defilement of flesh and spirit, perfecting holiness in the fear of God.

2 Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær.

Make room for us; we have wronged no one, we have corrupted no one, we have exploited no one.

3 Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss.

I do not say this to condemn you; I have said before that you are in our hearts, whether to die together or to live together.

4 Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.

I have great confidence in you; I do a lot of boasting about you. I am filled with encouragement, overflowing with joy in spite of all our affliction.

5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt;

Now indeed, when we came into Macedonia we had no physical rest, but were surrounded by affliction—conflicts on the outside, fears on the inside.

6 men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme,

But the God who encourages the lowly encouraged us by the coming of Titus;

7 dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere.

and not only by his coming, but also by how much he was encouraged over you as he reported to us your longing, your mourning, your zeal in my stead, so that I rejoiced even more.

8 For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund -

Even though that letter caused you sorrow, I do not regret it (though I almost did), because I perceive that the letter made you sorry, though only for a while.

9 så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss.

Now I rejoice, not that you were made sorry, but that your sorrow led to repentance. For you were made sorry as God intended, so as not to be harmed by us in any way.

10 For bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død.

Now godly sorrow produces repentance into salvation without regret, but the world's sorrow produces death.

11 For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak.

Just consider your own being caused to sorrow in a godly manner, how much diligence it produced in you—what self-defense, what indignation, what alarm, what longing, what zeal, what punishment! At every point you have demonstrated yourselves to be clear in the matter.

12 Derfor, om jeg enn skrev til eder, så var det ikke for hans skyld som gjorde uretten, heller ikke for hans skyld som uretten blev gjort imot, men forat eders iver for oss kunde bli åpenbaret hos eder for Guds åsyn.

So even though I wrote to you, it was not for the sake of the wrongdoer, nor for that of the victim, but, before God, so that your real commitment to us might be made clear to you.

13 Derfor er vi blitt trøstet. Og til vår trøst kom ennu den langt større glede over Titus' glede; for hans ånd er blitt vederkveget av eder alle.

We have been encouraged by all this. Because of your encouragement, we rejoiced all the more over the joy of Titus, because his spirit has been refreshed by you all.

14 For om jeg til ham har uttalt nogen ros over eder, så er jeg ikke blitt til skamme; men likesom vi i alt har talt sannhet til eder, så er og vår ros for Titus blitt sannhet,

Because wherein I boasted to him about you, I was not put to shame, but just as everything we spoke to you was true, so also our boasting to Titus proved to be true.

15 og hans kjærlighet til eder er enn sterkere når han kommer eders alles lydighet i hu, hvorledes I tok imot ham med frykt og beven.

Also, his affection for you is all the greater, as he remembers your collective obedience as you received him with fear and trembling.

16 Jeg gleder mig over at jeg i alt kan lite på eder.

I am so glad that I have complete confidence in you.