2 Korintierne 1

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

To the Church of God which is in Corinth, and to all the saints throughout Greece. from Paul, by God’s will an apostle of Christ, and from brother Timothy.

2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

Grace to you and peace from God our Father in the Lord Jesus Christ.

3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

Thanks be to the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of tender mercies and the God of all comfort,

4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

who ever comforts me in all my troubles, so that I may be continually able to comfort those who are in any trouble by the comfort with which God is ever comforting me.

5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

For just as I have more than my share in the sufferings of the Christ, so also through the Christ I have more than my share of comfort.

6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;

If I am afflicted, it is for your comfort and salvation; and if I am receiving comfort, it is for your comfort - a comfort produced within you by your patient fortitude, under the same sufferings which I also am enduring.

7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

My hope for you is firm; for I know that as you are comrades in my sufferings, so also are you comrades in my comfort.

8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

Now, brothers, I want you to know about the troubles which befell me in Asia; how I was burdened altogether beyond my strength, so that I renounced all hope even of life itself.

9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

Indeed, I had in myself, and still have, the sentence of death, in order that I might not rely on myself, but on God who raises the dead to life.

10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

He delivered me from such a death, and will deliver me. On him I have set my hopes that he will continue to deliver me,

11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

while all of you also are helping me by your prayers; so that from many lips thanksgiving may rise on my behalf for the blessings vouchsafed to me through the intercessions of many.

12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.

For this is my proud boast, the testimony of my conscience, that it was in holiness and with pure motives before God, not in worldly wisdom, but in the grace of God, that I have conducted myself in the world, and above all in my relations with you.

13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

For I am writing to you nothing different from what you read aloud and very well recognize, and I hope will continue to recognize to the very end,

14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

as some indeed did recognize in part at last, that I am your cause of boasting, just as you will be mine on the Day of Jesus our Lord.

15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,

And in this confidence I intended to visit you, before going elsewhere, that you might have a pleasure twice over.

16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.

I intended to go by you into Macedonia, and to come again to you from Macedonia, and by you to be sent forward on my way to Judea.

17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?

In purposing this did I display "caprice"? Or what I purpose do I purpose in a worldly way, so that it may mean either "Yes, yes," or "No, no"?

18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!

As God is faithful, my message to you is not now "Yes," now "No."

19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;

For Jesus Christ, Son of God, who was proclaimed among you by us, that is, by Silvanus and Timothy and me, was not wavering between "Yes" and "No," but in him is the everlasting "Yes."

20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

For however many are the promises of God, in him they are "Yes." Therefore also through him let the Amen be said by our voices to the glory of God.

21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,

And he who has established me with you in the Anointed One, and has anointed me, is God.

22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.

He has also set his seal upon me, and given me the pledge of his Spirit in my heart.

23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

But for my part I call God to witness, as my soul shall answer for it, that it was to spare you that I came not to Corinth

24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.

(not that I am attempting to lord it over your faith, but rather to work with you for your happiness); for your faith is stedfast.