Psalms 104

1 Bless, O my soul, Jehovah! Jehovah, my God, Thou hast been very great, Honour and majesty Thou hast put on.

Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.

2 Covering himself [with] light as a garment, Stretching out the heavens as a curtain,

Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,

3 Who is laying the beam of His upper chambers in the waters, Who is making thick clouds His chariot, Who is walking on wings of wind,

han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.

4 Making His messengers — the winds, His ministers — the flaming fire.

Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.

5 He hath founded earth on its bases, It is not moved to the age and for ever.

Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.

6 The abyss! as with clothing Thou hast covered it, Above hills do waters stand.

Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.

7 From Thy rebuke they flee, From the voice of Thy thunder haste away.

For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt

8 They go up hills — they go down valleys, Unto a place Thou hast founded for them.

- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.

9 A border Thou hast set, they pass not over, They turn not back to cover the earth.

Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.

10 Who is sending forth fountains in valleys, Between hills they go on.

Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.

11 They water every beast of the field, Wild asses break their thirst.

Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.

12 By them the fowl of the heavens doth dwell, From between the branches They give forth the voice.

Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.

13 Watering hills from His upper chambers, From the fruit of Thy works is the earth satisfied.

Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.

14 Causing grass to spring up for cattle, And herb for the service of man, To bring forth bread from the earth,

Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,

15 And wine — it rejoiceth the heart of man, To cause the face to shine from oil, And bread — the heart of man it supporteth.

og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.

16 Satisfied [are] the trees of Jehovah, Cedars of Lebanon that He hath planted,

Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,

17 Where birds do make nests, The stork — the firs [are] her house.

der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.

18 The high hills [are] for wild goats, Rocks [are] a refuge for conies,

Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.

19 He made the moon for seasons, The sun hath known his place of entrance.

Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.

20 Thou settest darkness, and it is night, In it doth every beast of the forest creep.

Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.

21 The young lions are roaring for prey, And to seek from God their food.

Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.

22 The sun riseth, they are gathered, And in their dens they crouch.

Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.

23 Man goeth forth to his work, And to his service — till evening.

Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.

24 How many have been Thy works, O Jehovah, All of them in wisdom Thou hast made, Full is the earth of thy possessions.

Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.

25 This, the sea, great and broad of sides, There [are] moving things — innumerable, Living creatures — small with great.

Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.

26 There do ships go: leviathan, That Thou hast formed to play in it.

Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.

27 All of them unto Thee do look, To give their food in its season.

Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.

28 Thou dost give to them — they gather, Thou dost open Thy hand — they [are] satisfied [with] good.

Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.

29 Thou hidest Thy face — they are troubled, Thou gatherest their spirit — they expire, And unto their dust they turn back.

Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.

30 Thou sendest out Thy Spirit, they are created, And Thou renewest the face of the ground.

Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.

31 The honour of Jehovah is to the age, Jehovah rejoiceth in His works,

Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!

32 Who is looking to earth, and it trembleth, He cometh against hills, and they smoke.

Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.

33 I sing to Jehovah during my life, I sing praise to my God while I exist.

Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.

34 Sweet is my meditation on Him, I — I do rejoice in Jehovah.

Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.

35 Consumed are sinners from the earth, And the wicked are no more. Bless, O my soul, Jehovah. Praise ye Jehovah!

Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.