Psalms 103

1 By David. Bless, O my soul, Jehovah, And all my inward parts — His Holy Name.

Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!

2 Bless, O my soul, Jehovah, And forget not all His benefits,

Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!

3 Who is forgiving all thine iniquities, Who is healing all thy diseases,

Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,

4 Who is redeeming from destruction thy life, Who is crowning thee — kindness and mercies,

han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,

5 Who is satisfying with good thy desire, Renew itself as an eagle doth thy youth.

han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.

6 Jehovah is doing righteousness and judgments For all the oppressed.

Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.

7 He maketh known His ways to Moses, To the sons of Israel His acts.

Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.

8 Merciful and gracious [is] Jehovah, Slow to anger, and abundant in mercy.

Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.

9 Not for ever doth He strive, Nor to the age doth He watch.

Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.

10 Not according to our sins hath He done to us, Nor according to our iniquities Hath He conferred benefits upon us.

Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.

11 For, as the height of the heavens [is] above the earth, His kindness hath been mighty over those fearing Him.

For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.

12 As the distance of east from west He hath put far from us our transgressions.

So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.

13 As a father hath mercy on sons, Jehovah hath mercy on those fearing Him.

Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.

14 For He hath known our frame, Remembering that we [are] dust.

For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.

15 Mortal man! as grass [are] his days, As a flower of the field so he flourisheth;

Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.

16 For a wind hath passed over it, and it is not, And its place doth not discern it any more.

Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.

17 And the kindness of Jehovah [Is] from age even unto age on those fearing Him, And His righteousness to sons' sons,

Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,

18 To those keeping His covenant, And to those remembering His precepts to do them.

mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.

19 Jehovah in the heavens Hath established His throne, And His kingdom over all hath ruled.

Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.

20 Bless Jehovah, ye His messengers, Mighty in power — doing His word, To hearken to the voice of His Word.

Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!

21 Bless Jehovah, all ye His hosts, His ministers — doing His pleasure.

Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!

22 Bless Jehovah, all ye His works, In all places of His dominion. Bless, O my soul, Jehovah!

Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!