Mark 6
1 And he departed thence and cam into his awne countre and his disciples folowed him.
Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.
2 And whe the saboth daye was come he beganne to teache in ye synagsge. And many that hearde him were astonyed and sayde: From whens hath he these thinges? and what wysdo is this that is geve vnto him? and suche vertues yt are wrought by his hondes?
Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.
3 Is not this that carpeter Maryes sonne ye brother of Iames and Ioses and of Iuda and Simon? and are not his systers here with vs? And they were offended by him.
”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.
4 And Iesus sayde vnto the: a prophet is not despysed but in his awne coutre and amonge his awne kynne and amonge the that are of the same housholde.
Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
5 And he coulde there shewe no miracles but leyd his hondes apon a feawe sicke foolke and healed the.
Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
6 And he merveyled at their vnbelefe. And he went aboute by ye tounes yt laye on every syde teachynge.
Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
7 And he called ye twelve and beganne to sende them two and two and gave them power over vnclene spretes.
Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
8 And comaunded the that they shuld take nothinge vnto their Iorney save a rodde only: Nether scrippe nether breed nether mony in their pourses:
Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.
9 but shuld be shood with sandals. And that they shuld not put on two coottes.
10 And he sayd vnto the: whersoever ye entre in to an house there abyde tyll ye departe thence
”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.
11 And whosoever shall not receave you nor heare you when ye departe thence shake of the duste that is vnder youre fete for a witnesse vnto them. I saye verely vnto you it shalbe easyer for Zodom and Gomor at the daye of iudgement then for that cite.
”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”
12 And they went out and preached that they shuld repent:
Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.
13 and they caste out many devylles. And they annoynted many that were sicke with oyle and healed them.
De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And kynge Herode herde of him (for his name was spreed abroade) and sayd: Iohn Baptiste is rysen agayne from deeth and therfore miracles are wrought by him.
Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
15 Wother sayd it is Helyas: and some sayde: it is a Prophet or as one of ye Prophetes.
Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”
16 But when Herode hearde of him he sayd: it is Iohn whom I beheded he is rysen from deeth agayne.
”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”
17 For Herode him sylfe had sent forth and had taken Iohn and bounde him and cast him into preson for Herodias sake which was his brother Philippes wyfe. For he had maried her.
Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.
18 Iohn sayd vnto Herode: It is not laufull for the to have thy brothers wyfe.
Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”
19 Herodias layd wayte for him and wolde have killed him but she coulde not.
Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.
20 For Herode feared Iohn knowynge yt he was a iuste man and an holy: and gave him reverence: and when he hearde him he dyd many thinges and hearde him gladly.
Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.
21 But when a couenient daye was come: Herode on his birth daye made a supper to ye lordes captayns and chefe estates of Galile.
Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.
22 And ye doughter of ye sayde Herodias came in and daused and pleased Herode and them that sate at bourde also. Then ye kynge sayd vnto ye mayden: axe of me what thou wilt and I will geve it ye
Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”
23 And he sware vnto hyr whatsoever thou shalt axe of me I will geve it ye even vnto ye one halfe of my kyngdome.
Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”
24 And she wet forth and sayde to her mother: what shall I axe? And she sayde: Iohn Baptistes heed.
Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”
25 And she cam in streygth waye with haste vnto ye kynge and axed sayinge: I will that thou geve me by and by in a charger ye heed of Iohn Baptist.
Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”
26 And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.
27 And immediatly ye kynge sent ye hangma and comaunded his heed to be brought in. And he went and beheeded him in the preson
Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes
28 and brought his heed in a charger and gave it to the mayden and the mayden gave it to her mother.
og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
29 And when his disciples hearde of it they came and toke vp his body and put it in a toumbe.
Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.
30 And the apostels gaddered them selves to ggedre to Iesus and tolde him all thinges booth what they had done and what they had taught.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.
31 And he sayd vnto them: come ye aparte into the wyldernes and rest awhyle. For there were many comers and goers that they had no leasure so moche as to eate.
Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”
32 And he wet by ship out of the waye into a deserte place.
Og de dro sin vei med båt til et øde sted.
33 But the people spyed them when they departed: and many knewe him and ranne afote thyther out of all cities and cam thyther before them and came togedder vnto him.
Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.
34 And Iesus went out and sawe moche people and had compassion on them because they were lyke shepe which had no shepeherde. And he beganne to teache them many thinges.
Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.
35 And when ye daye was nowe farre spet his disciples came vnto him sayinge: this is a desert place and now the daye is farre passed
Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
36 let the departe that they maye goo into the countrey rounde about and into the tounes and bye the breed: for they have nothinge to eate.
37 He answered and sayde vnto them: geve ye the to eate. And they sayde vnto him: shall we goo and bye ii. C. penyworth of breed and geve the to eate?
Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
38 He sayde vnto the: how many loves have ye? Goo and loke. And when they had serched they sayde: v. and. ii. fysshes.
”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
39 And he comaunded them to make them all syt doune by companyes apon the grene grasse.
Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
40 And they sate doune here a rowe and there arowe by houndredes and by fyfties.
41 And he toke ye. v. loves and ye ii. fysshes and loked vp to heven and blessed and brake the loves and gave them to his disciples to put before the: and the. ii. fysshes he devyded amonge them all.
Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
42 And they all dyd eate and were satisfied.
Alle spiste og ble mette.
43 And they toke vp twelve baskettesfull of the gobbettes and of ye fysshes.
Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
44 And they that ate were about fyve thousand men.
Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
45 And streyght waye he caused his disciples to goo into the shipe and to goo over the water before vnto Bethsaida whyll he sent awaye the people.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
46 And assone as he had sent them away he departed into a moutayne to praye.
Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
47 And when even was come the ship was in the middes of the see and he alone on the londe
Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
48 and he sawe the troubled in rowynge for the wynde was cotrary vnto them. And aboute ye fourth quartre of ye nyght he came vnto the walkinge apon the see and wolde have passed by the.
så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49 When they sawe him walkinge apon the see they supposed it had bene a sprete and cryed oute:
Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50 For they all sawe him and were afrayed. And anon he talked with them and sayde vnto them: be of good chere it is I be not afrayed.
Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51 And he went vp vnto them into the shippe and the wynde ceased and they were sore amased in them selves beyonde measure and marveyled.
Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.
52 For they remembred not of the loves because their hertes were blynded.
De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
53 And they came over and went into the londe of Genezareth and drue vp into the haven.
Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
54 And assone as they were come out of ye shippe streyght they knewe him
Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
55 and ran forth throughout all ye region rounde about and began to cary aboute in beeddes all yt were sicke to the place where they heard tell yt he was.
De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.
56 And whyther soever he entred into tounes cities or villages they layde their sicke in the stretes and prayed him that they myght touche and it were but the edge of his vesture. And as many as touched him were safe.
Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
