Luke 1
1 For as moche as many have take in hand to compyle a treates of thoo thinges which are surely knowen amonge vs
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 even as they declared them vnto vs which from the beginnynge sawe them their selves and were ministers at the doyng:
3 I determined also assone as I had searched out diligently all thinges from the beginnynge that then I wolde wryte vnto the good Theophilus:
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 that thou myghtest knowe the certente of thoo thinges wher of thou arte informed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 There was in the dayes of Herode kynge of Iurie a certayne prest named Zacharias of ye course of Abia. And his wyfe was of ye doughters of Aaron: And her name was Elizabeth.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 Booth were perfect before God and walked in all the lawes and ordinaces of the Lorde that no man coulde fynde fawte with them.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 And they had no chylde because that Elizabeth was barre and booth were well stricken in age.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 And it cam to passe as he executed the prestes office before god as his course came
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 (accordinge to the custome of the prestes office) his lot was to bourne incece.
10 And wet into ye teple of ye Lorde and the whoale multitude of ye people were with out in prayer whill the incense was aburnynge.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 And ther appered vnto him an angell of the lorde stondinge on the ryght syde of the altare of incense.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
13 And the angell sayde vnto him: feare not Zachary for thy prayer is hearde: And thy wyfe Elizabeth shall beare ye a sonne and thou shalt call his name Iohn
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 and thou shalt have ioye and gladnes and many shall reioyce at his birth.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 For he shalbe greate in the sight of the lorde and shall nether drinke wyne ner stronge drinke. And he shalbe filled with the holy goost even in his mothers wombe:
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 and many of the chyldren of Israel shall he tourne to their Lorde God.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 And he shall goo before him in the sprete and power of Helyas to tourne the hertes of the fathers to the chyldren and the vnbelevers to the wysdom of the iuste men: to make the people redy for the Lorde.
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 And Zacharias sayde vnto ye angell: Wher by shall I knowe this? seinge that I am olde and my wyfe well stricken in yeares.
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 And the angell answered and sayde vnto him: I am Gabriell that stonde in the presens of God and am sent to speake vnto the: and to shewe the these glad tydinges.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 And beholde thou shalt be domme and not able to speake vntyll the tyme that these thinges be performed because thou belevedst not my wordes which shalbe fulfilled in their season.
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 And the people wayted for Zacharias and mervelled that he taryed in the temple.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 And it fortuned assone as ye tyme of his office was oute he departed home into his awne housse.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 And after thoose dayes his wyfe Elizabeth coceaved and hyd her sylfe. v. monethes sayinge:
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 This wyse hath God dealte wt me in ye dayes when he loked on me to take from me the rebuke yt I suffred amonge men.
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 And in ye. vi. moneth ye angell Gabriel was sent fro god vnto a cite of Galile named Nazareth
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin spoused to a man whose name was Ioseph of ye housse of David and ye virgins name was Mary.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 And ye angell went in vnto her and sayde: Hayle full of grace ye Lorde is with ye: blessed arte thou amonge wemen.
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 When she sawe him she was abasshed at his sayinge: and cast in her mynde what maner of salutacion yt shuld be.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 And ye angell sayde vnto her: feare not Mary: for thou hast founde grace wt god.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 Loo: thou shalt coceave in thy wombe and shalt beare a sonne and shalt call his name Iesus.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He shalbe greate and shalbe called the sonne of the hyest. And ye lorde God shall geve vnto him the seate of his father David
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 and he shall raygne over ye housse of Iacob forever and of his kyngdome shalbe none ende. (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Then sayd Mary vnto ye angell: How shall this be seinge I knowe not a man?
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 And ye angell answered and sayd vnto her: The holy goost shall come apon the and ye power of ye hyest shall over shaddowe ye. Therfore also yt holy thinge which shalbe borne shalbe called ye sonne of god.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 And beholde thy cosen Elizabeth she hath also conceaved a sonne in her age. And this is hyr sixte moneth though she be called barren:
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 for wt god can nothinge be vnpossible.
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 And Mary sayd: beholde ye honde mayden of ye lorde be it vnto me even as thou hast sayde. And the angell departed from her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 And Mary arose in thoose dayes and went into ye mountayns wt hast into a cite of Iurie
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 and entred into the housse of zachary and saluted Elizabeth.
41 And it fortuned as Elizabeth hearde ye salutacion of Mary the babe spronge in her belly. And Elizabeth was filled with the holy goost
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 and cryed with a loude voyce and sayde: Blessed arte thou amonge wemen and blessed is the frute of thy wombe.
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 And whence hapeneth this to me that the mother of my Lorde shuld come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 And blessed arte thou that belevedst: for thoose thinges shalbe performed wich were tolde ye from the lorde.
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 And my sprete reioyseth in god my savioure
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 For he hath loked on the povre degre of his honde mayde. Beholde now from hence forth shall all generacions call me blessed.
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 For he that is myghty hath done to me greate thinges and holye is his name.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 And his mercy is on them that feare him thorow oute all generacions.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He sheweth strength with his arme he scattereth them that are proude in the ymaginacion of their hertes.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He putteth doune the myghty from their seates and exalteth them of lowe degre.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 He filleth the hongry with good thinges: and sendeth awaye the ryche emptye.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 He remenbreth mercy: and helpeth his servaunt Israel.
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 And mary aboode with hyr aboute a. iii. monethes and retourned agayne to hyr awne housse.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Elizabethes tyme was come that she shuld be delyvered and she brought forth a sonne.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 And her neghboures and her cosins hearde tell how the lorde had shewed great mercy vpon her and they reioysed with her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 And it fortuned ye eyght daye: they cam to circumcise the chylde: and called his name zacharias after the name of his father.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 How be it his mother answered and sayd: not so but he shalbe called Ihon.
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 And they sayd vnto hyr: Ther is none of thy kynne that is named wt this name.
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 And they made signes to his father how he wolde have him called.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 And he axed for wrytynge tables and wroote saying: his name is Iohn. And they marvelled all.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 And his mouthe was opened immediatly and his tonge also and he spake lawdynge God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 And feare came on all the that dwelt nye vnto them. And all these sayinges were noysed abroade throughout all ye hyll coutre of Iurie
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 and all they yt herde the layde them vp in their hertes saying: What maner chylde shall this be? And the honde of ye lorde was with him.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 And his father zacharias was filled with the holy goost and prophisyed sayinge:
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 Blessed be the Lorde God of Israel for he hath visited and redemed his people.
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 And hath reysed vp an horne of salvacion vnto vs in the housse of his servaunt David.
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
70 Even as he promised by ye mouth of his holy prophetes which were sens ye worlde began (aiōn g165)
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 That we shuld be saved from oure enemies and from the hondis of all that hate vs:
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 To fulfill the mercy promised to oure fathers and to remember his holy covenaunt.
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
74 for to geve vs. That we delyvered oute of ye hondes of oure enemyes myght serve him with oute feare
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 all the dayes of oure lyfe in suche holynes and ryghtewesnes that are accept before him.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And thou chylde shalt be called the Prophet of the hyest: for thou shalt goo before the face of the lorde to prepare his wayes:
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 And to geve knowlege of salvacion vnto his people for the remission of synnes:
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 Through the tender mercy of oure God wherby the daye springe from an hye hath visited vs.
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 To geve light to the that sate in darcknes and in shadowe of deth and to gyde oure fete into the waye of peace.
80 And the chylde grew and wexed stronge in sprete and was in wyldernes tyll the daye cam when he shuld shewe him sylfe vnto the Israhelites.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
