Mark 5
1 And they cam over to the other syde of ye see in to the coutre of ye Gaderenites.
De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
2 And when he was come out of ye shippe there met him out of the graves a man possessyd of an vncleane sprete
Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
3 which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
4 because that when he was often bounde wt fetters and cheynes he plucked ye chaynes asundre and brake the fetters in peaces. Nether coulde eny man tame him.
Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
5 And alwayes bothe nyght and daye he cryed in ye moutaynes and in ye graves and bet himsilfe wt stones.
Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6 When he had spied Iesus afarre of he rane and worshipped him
Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
7 and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
8 For he had sayd vnto hym: come out of the man thou fowle sprete.
Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9 And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
10 And he prayd him instantly that he wolde not sende the awaye out of the countre.
Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11 And ther was there nye vnto ye moutayns a greate heerd of swyne fedinge
Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
12 and all the devyls besought him sayinge: sende vs into the heerde of swyne yt we maye enter in to them.
De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
13 And anone Iesus gave them leave. And the vnclene spretes wet out and entred into ye swyne. And the heerd starteled and ran hedling into the see. They were about. ii. M. swyne and they were drouned in the see.
Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14 And the swyne heerdes fleed and tolde it in ye cyte and in the countre. And they came out for to se what had hapened:
Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
15 and came to Iesus and sawe hym that was vexed wt the fende and had the legio syt both clothed and in his right mynde and were afrayed.
Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
16 And they that sawe it tolde them how it had happened vnto him that was possessed with the devyll: and also of the swyne.
17 And they begane to praye him that he wolde departe fro their coostes.
Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18 And when he was come in to the shyppe he that had ye devyll prayed him that he myght be with him.
Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
19 Howbeit Iesus wolde not suffre him but sayde vnto him: goo home in to thyne awne housse and to thy frendes and shewe the what great thinges ye Lorde hath done vnto the and how he had copassion on the.
Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
20 And he departed and begane to publisshe in ye ten cyties what greate thinges Iesus had done vnto him and all me dyd merveyle.
Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
21 And when Iesus was come over agayne by shyp vnto the other syde moche people gadered vnto him and he was nye vnto the see.
Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
22 And beholde ther came one of the rulers of ye Synagoge whose name was Iairus: and when he sawe him he fell doune at his fete
kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
23 and besought hym greatly sayinge: my doughter lyith at poynt of deeth I wolde thou woldest come and laye thy honde on her that she myght be safe and live.
og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
24 And he wet with him and moche people folowed him and thronged him.
Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
25 And ther was a certen woman which was diseased of an yssue of bloude. xii. yeres
I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
26 and had suffred many thinges of many phisicios and had spet all yt she had and felte none amendmet at all but wexed worsse and worsse.
Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
27 When she had herde of Iesus: she came into the preace behynde him and touched his garmet.
Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
28 For she thought: yf I maye but touche his clothes I shall be whole.
For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
29 And streyght waye her foutayne of bloude was dryed vp aud she felt in her body that she was healed of the plage.
Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
30 And Iesus immediatly felt in him silfe ye vertue that wet out of him and tourned him roude aboute in the preace and sayde: who touched my clothes?
Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
31 And his disciples sayde vnto him: seist thou ye people thrust the and yet axest who dyd touche me?
Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
32 And he loked roud about for to se her that had done that thinge.
Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
33 The woman feared and trembled (for she knew what was done with in her) and she came and fell doune before him and tolde him ye truth of everythinge.
Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
34 And he sayde to her: Doughter thy fayth hath made the whoale: goo in peace and be whole of thy plage.
Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
35 Whyll he yet spake ther came fro the ruler of ye synagoges housse certayne which sayde: thy doughter is deed: why diseasest thou ye master eny further?
Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
36 Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
37 And he suffred no man to folowe him moo then Peter and Iames and Ihon the brother of Iames.
Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
38 And he came vnto the housse of the ruler of ye synagoge and sawe ye wondrynge and them that wepte and wayled greatly
Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
39 and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
40 And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
41 and toke the mayden by the honde and sayde vnto hyr: Tabitha cumi: which is by interpretacion: mayde I saye vnto the aryse.
Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
42 And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
43 And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
