Proverbs 19
1 Better is a poor man, walking in his integrity, than one of perverse lips, and, he, a dullard.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Surely, for the soul to be, without knowledge, is not good, and, he that hasteth with his feet, strayeth.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of a man, subverteth his way, and, against Yahweh, his heart is angry.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth, addeth many friends, but, the poor man, from his own friend, is parted.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness, shall not be held innocent, and, he that uttereth lies, shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many, will entreat the favour of a noble, and, every one, is a friend to a man abounding in gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brethren of a poor man, hate him, how much more have, his friends, gone far from him, he may hunt up promises—there are none.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He that acquireth sense, loveth his own soul, he that guardeth understanding, shall find blessing.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness, shall not be held innocent, and, he that uttereth lies, shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Unseemly for a dullard, is delicate living, how much more for, a servant, to bear rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The discretion of a man, deferreth his anger, and, his adorning, is to pass over transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The growl as of a young lion, is the rage of a king, but, like dew upon the grass, is his good pleasure.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 Engulfing ruin to his father, is a son that is a dullard, —and, a continuous dripping, are the contentions of a wife.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and substance, are an inheritance from one’s fathers, but, from Yahweh, cometh a wife who is prudent.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Sloth, falleth into a deep sleep, and, a soul that is indolent, shall famish.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 One who guardeth the commandment, guardeth his life, he that is reckless in his ways, shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 A lender to Yahweh, is one who sheweth favour to the poor, and, his good deed, He will pay him back.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Correct thy son, because there is hope, yet, not so as to slay him, let thy passion be excited.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man in a rage, taketh away the penalty, —nevertheless, if thou let him go free, the more [stripes] must thou add.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel, receive correction, that thou mayest be wise in thine after-life.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Many are the devices in a man’s heart, but, the counsel of Yahweh, that, shall stand.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The charm of a man, is his lovingkindness, —and better a poor man, than one who deceiveth.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The reverence of Yahweh, leadeth to life, satisfied then, let a man remain—let him not be visited by calamity.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 A sluggard burieth his hand in the dish, even unto his own mouth, will he not bring it back.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 The scoffer, thou shalt smite, and, the simple, will beware, but correct a man of intelligence—he will understand teaching.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that ruineth his father, and chaseth away his mother, is a son causing shame and reproach.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear instruction that would cause thee to wander from the sayings of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 An abandoned witness, scorneth justice, and, the mouth of lawless men, swalloweth iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Prepared for scoffers, are punishments, and stripes, for the back of dullards.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
