Job 35

1 Moreover Elihu, responded and said: —

Og Elihu tok til ords og sagde:

2 This, dost thou think to be right? Thou hast said—My righteousness is more than GOD’S.

«Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,

3 For thou dost say, How can one profit by thee? How can I benefit, more than by my sin?

når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»

4 I, will answer thee plainly, and thy friends with thee.

På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.

5 Look at the heavens and see, —and survey the skies—they are higher than thou.

Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!

6 If thou sinnest, what canst thou work against him? Or, if thy transgressions be multiplied, what canst thou do unto him?

Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?

7 If thou art righteous, what canst thou give unto him? Or what, at thy hand, can he accept?

Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?

8 Unto a man like thyself, might thy lawlessness [reach], and, unto a son of the earth-born, thy righteousness.

Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.

9 By reason of the multitude of oppressions, [men] make outcry, They cry for help, by reason of the arm of the mighty;

Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;

10 But none saith—Where is GOD my maker, Who giveth songs in the night;

men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,

11 Who teacheth us more than the beasts of the earth, and, beyond the bird of the heavens, giveth us wisdom?

gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»

12 There, [men] make outcry, and he answereth not, because of the arrogance of evil-doers.

Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.

13 Howbeit, vanity, will GOD not hear, Yea, the Almighty, will not regard it.

Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.

14 How much less when thou sayest thou wilt not regard him! The cause, is before him, and thou must wait for him.

Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!

15 But, now, because it is not so, [thou sayest] —His anger hath punished, and yet hath he not at all known of transgression;

Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?

16 Thus, Job, vainly openeth his mouth, Without knowledge, he multiplieth words.

Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»