Job 34
1 Furthermore Elihu responded, and said: —
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Hear, ye wise men, my words, and, ye who know, give ear unto me;
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 For, the ear, trieth words, as, the palate, tasteth in eating.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 What is right, let us choose for ourselves, Let us know, among ourselves, what is good;
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 For Job hath said—I am righteous, But, GOD, hath turned away my right;
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Concerning mine own right, shall I tell a falsehood? Incurable is my disease—not for any transgression.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 What man is like Job? He drinketh in scoffing like water;
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 And is on the way to keep company, with the workers of iniquity, and to walk with lawless men.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 For he hath said, It profiteth not a man, when, his good pleasure, is with God.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Wherefore, ye men of mind, hearken unto me, —Far be it, that, GOD, should be lawless, or, the Almighty, be perverse!
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 For, what any son of earth doeth, he repayeth him, and, according to every man’s course, he causeth him to find.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Nay, verily, GOD, will not condemn unjustly, —nor, the Almighty, pervert justice.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Who set him in charge of the earth? Or who appointed [him] the whole world?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 If he should set against him his heart, His spirit and his inspiration, unto himself he should withdraw.
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 All flesh together, would cease to breathe, and, the earth-born, unto dust, would return.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 If then [thou hast] understanding, hear this, Give thou ear to the teaching of my words: —
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Shall, the very hater of right, control? Or, the just—the mighty one, wilt thou condemn?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Doth one say to a king, Abandoned one! Or, Lawless one! unto nobles?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 For he hath shewn no respect of persons unto princes, neither hath he recognised the rich rather than the poor? For, the work of his hands, are they all.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 In a moment, they die, even in the middle of the night, —A people are convulsed when they pass away, A mighty one is removed, without hand;
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 For, his eyes, are on the ways of a man, and, all his footsteps, he beholdeth, —
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 No darkness, and no death-shade, where the workers of iniquity may hide.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 For, unto no man, doth he appoint a repetition, —in going unto GOD in judgment;
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 He shattereth mighty ones unsearchably, and setteth up others in their stead:
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Therefore, he observeth their works, —and overturneth [them] in a night, and they are crushed;
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 In the place of lawless men, hath he chastised them, in presence of beholders.
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Forasmuch, as they turned from following him, and, none of his ways, did they teach;
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 Causing to reach him the outcry of the poor, Yea, the outcry of the oppressed, he heareth.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 When, he, giveth quiet, who then shall condemn? And, when he hideth [his] face, who then shall sing of him? whether unto a nation or unto mankind altogether,
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 That impious men may not reign, nor be ensnarers of the people.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 For, unto GOD, hath one [ever] said—I have borne punishment, I will not be perverse;
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 What I see not, do, thou, shew me, If, perverseness, I have wrought, I will do it no more?
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 According to thy mind, must he requite it, that thou hast refused? For, thou, must choose, and not, I, What then thou knowest, speak!
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 The men of mind, will say to me, yea any wise man hearkening unto me: —
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Job, without knowledge, doth speak, and, his words, are not with discretion.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Would that Job might be tested to the uttermost, for replying with the men of iniquity:
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 For he addeth—unto his sin—rebellion, In our midst, he clappeth his hands, and multiplieth his sayings against GOD.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
