Isaiah 66

1 Thus, saith Yahweh, The, heavens, are my throne, and The earth, is my footstool: Where then is the house which ye can build me? Or where is my place of rest?

So segjer Herren: Himmelen er min stol, og jordi mi fotskor. Kva hus vil de då byggja åt meg, og kvar skulde vera min kvilestad?

2 For, all these things, hath mine own hand made, And all these things came into being, —Declareth Yahweh. But for this one, will I look around, For him who is humbled and smitten in spirit, And so careth anxiously for my word.

Alt dette skapte eg med mi hand, og soleis vart alt dette til, segjer Herren. Den som eg vil sjå til, er den arme og hugbrotne, og den som skjelv for mitt ord.

3 He that slaughtereth an ox, [is as one] who smiteth a man, He that sacrificeth a lamb, [is as one] who beheadeth a dog, he that causeth a meal-offering to ascend, offereth it with the blood of swine, He that maketh a memorial of frankincense, [is as one] who blesseth iniquity: They indeed, have chosen their own ways, And in their own abominations, their soul hath found delight;

Slagta ein stut er som drep ein mann, ofra eit lamb som å tyna ein hund, ofra grjonoffer som ofra svineblod, brenna røykjelse som hylla ein avgud. Som dei hev valt sine eigne vegar, og dei likar si ufysna,

4 I, also, will choose the things that vex them. And the things they dread, will I bring upon them, Because—I called and there was none to answer, I spake, and they hearkened not, —But did that which was wicked in mine eyes, And of that wherein I delighted not, made choice.

so vil eg og velja deira vanlukka og føra yver deim det som dei ræddast, for di ingen svara då eg ropa, og dei høyrde ikkje då eg tala, men gjorde det vonde i mine augo og valde det som eg ikkje lika.

5 Hear the word of Yahweh, ye who care anxiously for his word: Said your brethren Who hated you. Who thrust you out for my Name’s sake, Yahweh be glorified! Therefore shall he appear to your rejoicing, But, they, shall turn pale.

Høyr då Herrens ord, de som skjelv for hans ord! Dykkar brøder som hatar dykk, segjer, dei som støyter dykk burt for mitt namn skuld: «Lat Herren syna seg herleg, so me kan sjå dykkar gleda!» Men dei skal verta til skammar.

6 The sound of a tumult—out of the city, A sound, out of the temple, —The sound of Yahweh rendering recompense to his foes.

Høyr gnyen frå byen! Høyr omen frå templet! Høyr, Herren gjev sine fiendar lika for deira verk!

7 Before she travaileth, she hath brought forth, —Before her pains come to her, she hath given birth to a man-child!

Fyrr ho vert barnsjuk, hev ho født, fyrr riderne kjem, hev ho fenge ein gut.

8 Who hath heard the like of this? Who hath seen the like of these things? Can a land, be made to bring forth in one day? Or a nation, be born, at one time? As soon as she travaileth, Zion hath also given birth to her children.

Kven hev høyrt um slikt? Kven hev sovore set? Kjem eit land til verdi på ein einaste dag? Kann eit folk verta født med ein einaste gong? For Sion vart barnsjuk og fødde med same sønerne sine.

9 Could, I, bring to the birth and not cause to bring forth? saith Yahweh. Or, I, be causing to bring forth and then prevent? Saith thy God.

Skuld’ eg opna morsliv og ei gjeva føding? segjer Herren. Eller gjeva føding, og so halda fosteret att? segjer din Gud.

10 Rejoice ye with Jerusalem, and exult over her All ye who love her, —Joy with her right joyfully, All ye who used to mourn over her:

Gled dykk med Jerusalem og jubla yver henne, alle som hev henne kjær! Fegnast storleg med henne, alle de som ber sorg for henne!

11 That ye may draw to satisfaction out of the fountain of her consolations, —That ye may drain out and get exquisite delight from the abundance of her glory.

So kann de suga og mettast av hennar hugsvalande barm, so de kann drikka og kveikjast av hennar herlege rikdom.

12 For, thus, saith Yahweh, —Behold me! extending unto her like a river, prosperity, And as a torrent o’erflowing, the glory of the nations. That ye may draw it forth—Upon the side, shall ye be carried, and Upon the knees, shall ye be caressed:

For so segjer Herren: Sjå, eg leider fred til henne som ei elv, og herlegdomen hjå folki som ein fløymande bekk, og de skal få suga; dei skal bera dykk på armen, setja dykk på fanget og kjæla med dykk.

13 As one whom, his mother, consoleth, So, will, I, console you, And in Jerusalem, shall ye be consoled.

Som mori trøystar sin son, soleis skal eg trøysta dykk, ja, i Jerusalem skal de få trøyst.

14 As soon as ye have seen it, your heart, shall be joyful, And your bones, like green herbage, shall thrive, —So shall be known The hand of Yahweh with his servants, But indignation with his foes!

De skal sjå det, og hjarta dykkar skal fegnast, og beini dykkar skal friskna som graset, og merkast skal Herrens hand hjå hans tenarar, men hans harm er yver hans fiendar.

15 For lo! Yahweh, with fire, doth come, And like a storm-wind, [are] his chariots, —To render with fury, his anger, And his rebuke with flames of fire.

For sjå, Herren kjem i eld, og hans vogner er som ein storm, hans vreide skal råka med brennande harm, hans trugsmål med logande eld.

16 For, by fire, will Yahweh enter into judgment, And by his sword, with all flesh, —And many shall be the slain of Yahweh.

For Herren held dom med eld, og med sverdet sitt yver alt kjøt, og mange vert dei som Herren hev drepe.

17 They who hallow themselves and purify themselves for the gardens, Behind a certain thing in the midst, Who eat the flesh of swine and the abomination, and the mouse, Together, shall be cut off—Declareth Yahweh.

Dei som helgar og reinsar seg for hagarne etter ein som er midt millom deim, dei som svinekjøt et og ufysne dyr, ja myser, dei skal tynast alle i hop, segjer Herren.

18 Because, I, …for their works and their devices, doth it come! …Am about to gather together all nations and tongues, —So shall they come and see my glory.

Eg kjenner deira gjerningar og deira tankar. Den tid kjem då eg samlar alle folk og tungemål, og dei skal koma og sjå min herlegdom.

19 Then will I set among them, a sign, And will send, of them such as have escaped unto the nations—Tarshish Pul and Lud that draw the bow, Tubal and Javan, —The Coastlands that are afar off, Who have not heard my fame Nor seen my glory, And they shall tell my glory throughout the nations.

Eg vil gjera eit teikn imillom deim, og nokre av deim som vert berga, vil eg senda til heidningfolki, til Tarsis og Pul og Lud, bogeskyttarane, til Tubal og Javan, til øylandi langt burte, som ikkje hev høyrt gjetordet um meg og ikkje hev set min herlegdom, og dei skal kunngjera min herlegdom millom folki.

20 Then shall they bring in all your brethren out of all the nations, As a present unto Yahweh, Upon horses and in chariots and in palanquins and on mules and on dromedaries Unto my holy mountain—Jerusalem, saith Yahweh, —Just as the sons of Israel, bring in their present in a pure vessel, into the house, of Yahweh.

Og dei skal koma med alle brørne dykkar frå alle folkeslagi til offergåva åt Herren, på hesteryggen, på vogner, i berestolar, på muldyr og på kamelar, upp til mitt heilage fjell i Jerusalem, segjer Herren, liksom Israels-borni kjem med offergåva i reine skåler til Herrens hus.

21 And of them also, will I take for priests—for Levites, saith Yahweh,

Og jamvel av deim vil eg taka ut levitiske prestar, segjer Herren.

22 For, as the new heavens and the new earth, which I am about to make, are to remain before me, Declareth Yahweh, So, shall remain your seed and your name.

For liksom den nye himmelen og den nye jordi som eg skaper, skal standa for mi åsyn, segjer Herren, so skal og dykkar ætt og dykkar namn standa.

23 And it shall come to pass, that From one new moon to another, and From one sabbath to another, Shall all flesh, come in, to bow down before me, Saith Yahweh.

Kvar månad på nymånedagen og kvar vika på kviledagen skal alt kjøt koma og kasta seg ned for mi åsyn, segjer Herren.

24 Then shall they go forth and look upon the dead bodies of the men who had been trespassing against me—For, their worm, shall not die, And, their fire, shall not be quenched; So shall they become an abhorrence to all flesh.

Og dei skal ganga ut og sjå på liki åt dei menner som hev falle frå meg; for makken deira skal ikkje dauda, og elden deira skal ikkje slokna, og dei skal vera ei gruv for alt kjøt.