Psalms 74

1 Understanding for Asaph. O God, why hast thou cast us off unto the end: why is thy wrath enkindled against the sheep of thy pasture?

Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?

2 Remember thy congregation, which thou hast possessed from the beginning. The sceptre of thy inheritance which thou hast redeemed: mount Sion in which thou hast dwelt.

Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.

3 Lift up thy hands against their pride unto the end; see what things the enemy hath done wickedly in the sanctuary.

Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.

4 And they that hate thee have made their boasts, in the midst of thy solemnity. They have set up their ensigns for signs,

Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.

5 And they knew not both in the going out and on the highest top. As with axes in a wood of trees,

Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.

6 They have cut down at once the gates thereof, with axe and hatchet they have brought it down.

Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.

7 They have set fire to thy sanctuary: they have defiled the dwelling place of thy name on the earth.

Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.

8 They said in their heart, the whole kindred of them together: Let us abolish all the festival days of God from the land.

Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.

9 Our signs we have not seen, there is now no prophet: and he will know us no more.

Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.

10 How long, O God, shall the enemy reproach: is the adversary to provoke thy name for ever?

Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?

11 Why dost thou turn away thy hand: and thy right hand out of the midst of thy bosom for ever?

Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!

12 But God is our king before ages: he hath wrought salvation in the midst of the earth.

Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.

13 Thou by thy strength didst make the sea firm: thou didst crush the heads of the dragons in the waters.

Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.

14 Thou hast broken the heads of the dragon: thou hast given him to be meat for the people of the Ethiopians.

Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.

15 Thou hast broken up the fountains and the torrents: thou hast dried up the Ethan rivers.

Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.

16 Thine is the day, and thine is the night: thou hast made the morning light and the sun.

Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.

17 Thou hast made all the borders of the earth: the summer and the spring were formed by thee.

Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.

18 Remember this, the enemy hath reproached the Lord: and a foolish people hath provoked thy name.

Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.

19 Deliver not up to beasts the souls that confess to thee: and forget not to the end the souls of thy poor.

Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!

20 Have regard to thy covenant: for they that are the obscure of the earth have been filled with dwellings of iniquity.

Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.

21 Let not the humble be turned away with confusion: the poor and needy shall praise thy name.

Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!

22 Arise, O God, judge thy own cause: remember thy reproaches with which the foolish man hath reproached thee all the day.

Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!

23 Forget not the voices of thy enemies: the pride of them that hate thee ascendeth continually.

Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!