Proverbs 1
1 The parables of Solomon, the son of David, king of Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 To know wisdom, and instruction:
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 To understand the words of prudence: and to receive the instruction of doctrine, justice, and judgment, and equity:
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To give subtilty to little ones, to the young man knowledge and understanding.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 A wise man shall hear and shall be wiser: and he that understandeth, shall possess governments.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 He shall understand a parable, and the interpretation, the words of the wise, and their mysterious sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the Lord is the beginning of wisdom. Fools despise wisdom and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My son, hear the instruction of thy father, and forsake not the law of thy mother:
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 That grace may be added to thy head, and a chain of gold to thy neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners shall entice thee, consent not to them.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they shall say: Come with us, let us lie in wait for blood, let us hide snares for the innocent without cause:
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Let us swallow him up alive like hell, and whole as one that goeth down into the pit. (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoils.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Cast in thy lot with us, let us all have one purse.
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, walk not thou with them, restrain thy foot from their paths.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run to evil, and make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 But a net is spread in vain before the eyes of them that have wings.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 And they themselves lie in wait for their own blood, and practise deceits against their own souls.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So the wage of every covetous man destroy the souls of the possessors.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom preacheth abroad, she uttereth her voice in the streets:
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 At the head of multitudes she crieth out, in the entrance of the gates of the city she uttereth her words, saying:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 O children, how long will you love childishness, and fools covet those things which are hurtful to themselves, and the unwise hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn ye at my reproof: behold I will utter my spirit to you, and will shew you my words.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I called, and you refused: I stretched out my hand, and there was none that regarded.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 You have despised all my counsel, and have neglected my reprehensions.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I also will laugh in your destruction, and will mock when that shall come to you which you feared.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When sudden calamity shall fall on you, and destruction, as a tempest, shall be at hand: when tribulation and distress shall come upon you:
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then shall they call upon me, and I will not hear: they shall rise in the morning and shall not find me:
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because they have hated instruction and received not the fear of the Lord,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Nor consented to my counsel, but despised all my reproof.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore they shall eat the fruit of their own way, and shall be filled with their own devices.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 The turning away of little ones shall kill them, and the prosperity of fools shall destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But he that shall hear me, shall rest without terror, and shall enjoy abundance, without fear of evils.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
