Luke 20
1 And it came to pass on one of the days, as he was teaching the people in the temple, and announcing the glad tidings, the chief priests and the scribes with the elders came up,
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
2 and spoke to him saying, Tell us by what authority thou doest these things, or who is it who has given thee this authority?
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 And he answering said to them, I also will ask you [one] thing, and tell me:
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
4 The baptism of John, was it of heaven or of men?
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 And they reasoned among themselves, saying, If we should say, Of heaven, he will say, Why have ye not believed him?
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
6 but if we should say, Of men, the whole people will stone us, for they are persuaded that John was a prophet.
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
7 And they answered, they did not know whence.
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
8 And Jesus said to them, Neither do I tell you by what authority I do these things.
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
9 And he began to speak to the people this parable: A man planted a vineyard and let it out to husbandmen, and left the country for a long time.
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
10 And in the season he sent to the husbandmen a bondman, that they might give to him of the fruit of the vineyard; but the husbandmen, having beaten him, sent [him] away empty.
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11 And again he sent another bondman; but they, having beaten him also, and cast insult upon him, sent [him] away empty.
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
12 And again he sent a third; and they, having wounded him also, cast [him] out.
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 And the lord of the vineyard said, What shall I do? I will send my beloved son: perhaps when they see him they will respect [him].
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir; [come, ] let us kill him, that the inheritance may become ours.
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
15 And having cast him forth out of the vineyard, they killed [him]. What therefore shall the lord of the vineyard do to them?
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
16 He will come and destroy those husbandmen, and will give the vineyard to others. And when they heard it they said, May it never be!
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 But he looking at them said, What then is this that is written, The stone which they that builded rejected, this has become the corner-stone?
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
18 Every one falling on this stone shall be broken, but on whomsoever it shall fall, it shall grind him to powder.
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
19 And the chief priests and the scribes sought the same hour to lay hands on him, and they feared the people; for they knew that he had spoken this parable of them.
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
20 And having watched [him], they sent out suborned persons, pretending to be just men, that they might take hold of him in [his] language, so that they might deliver him up to the power and authority of the governor.
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 And they asked him saying, Teacher, we know that thou sayest and teachest rightly, and acceptest no [man's] person, but teachest with truth the way of God:
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
22 Is it lawful for us to give tribute to Caesar, or not?
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 But perceiving their deceit he said to them, Why do ye tempt me?
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
24 Shew me a denarius. Whose image and superscription has it? And answering they said, Caesar's.
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
25 And he said to them, Pay therefore what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 And they were not able to take hold of him in [his] expressions before the people, and, wondering at his answer, they were silent.
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
27 And some of the Sadducees, who deny that there is any resurrection, coming up [to him],
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 demanded of him saying, Teacher, Moses wrote to us, If any one's brother, who has a wife, die, and he die childless, his brother shall take the wife and raise up seed to his brother.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
29 There were then seven brethren: and the first, having taken a wife, died childless;
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
30 and the second [took the woman, and he died childless];
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
31 and the third took her: and in like manner also the seven left no children and died;
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
32 and last of all the woman also died.
Til slutt døde også kvinnen.
33 In the resurrection therefore of which of them does she become wife, for the seven had her as wife?
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
35 but they who are counted worthy to have part in that world, and the resurrection from among [the] dead, neither marry nor are given in marriage; (aiōn g165)
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
36 for neither can they die any more, for they are equal to angels, and are sons of God, being sons of the resurrection.
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 But that the dead rise, even Moses shewed in [the section of] the bush, when he called [the] Lord the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob;
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
38 but he is not God of [the] dead but of [the] living; for all live for him.
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
39 And some of the scribes answering said, Teacher, thou hast well spoken.
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
40 For they did not dare any more to ask him anything.
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
41 And he said to them, How do they say that the Christ is David's son,
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
42 and David himself says in the book of Psalms, The Lord said to my Lord, Sit at my right hand
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 until I put thine enemies [as] footstool of thy feet?
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
44 David therefore calls him Lord, and how is he his son?
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
45 And, as all the people were listening, he said to his disciples,
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
46 Beware of the scribes, who like to walk about in long robes, and who love salutations in the market-places, and first seats in the synagogues, and first places at suppers;
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
47 who devour the houses of widows, and as a pretext make long prayers. These shall receive a severer judgment.
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
