Psalms 77

1 `To the ouercomere on Yditum, `the salm of Asaph. With my vois Y criede to the Lord; with my vois to God, and he yaf tent to me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the dai of my tribulacioun Y souyte God with myn hondis; in the nyyt `to fore hym, and Y am not disseyued. Mi soule forsook to be coumfortid;

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 Y was myndeful of God, and Y delitide, and Y was exercisid; and my spirit failide.

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Myn iyen bifore took wakyngis; Y was disturblid, and Y spak not.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 I thouyte elde daies; and Y hadde in mynde euerlastinge yeeris.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 And Y thouyte in the nyyt with myn herte; and Y was exercisid, and Y clensid my spirit.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Whether God schal caste awei with outen ende; ether schal he not lei to, that he be more plesid yit?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Ethir schal he kitte awei his merci into the ende; fro generacioun in to generacioun?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Ethir schal God foryete to do mercy; ethir schal he withholde his mercies in his ire?

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 And Y seide, Now Y bigan; this is the chaunging of the riythond of `the hiye God.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I hadde mynde on the werkis of the Lord; for Y schal haue mynde fro the bigynnyng of thi merueilis.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 And Y schal thenke in alle thi werkis; and Y schal be occupied in thi fyndyngis.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 God, thi weie was in the hooli; what God is greet as oure God?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 thou art God, that doist merueilis. Thou madist thi vertu knowun among puplis;

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 thou ayenbouytist in thi arm thi puple, the sones of Jacob and of Joseph.

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 God, watris sien thee, watris sien thee, and dredden; and depthis of watris weren disturblid.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 The multitude of the soun of watris; cloudis yauen vois.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 For whi thin arewis passen; the vois of thi thundir was in a wheel. Thi liytnyngis schyneden to the world; the erthe was moued, and tremblid.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Thi weie in the see, and thi pathis in many watris; and thi steppis schulen not be knowun.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Thou leddist forth thi puple as scheep; in the hond of Moyses and of Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.