Psalms 25

1 To Dauid.

Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

2 Lord, to thee Y haue reisid my soule; my God, Y truste in thee, be Y not aschamed.

Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

3 Nethir myn enemyes scorne me; for alle men that suffren thee schulen not be schent.

Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

4 Alle men doynge wickyd thingis superfluli; be schent. Lord, schewe thou thi weies to me; and teche thou me thi pathis.

Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

5 Dresse thou me in thi treuthe, and teche thou me, for thou art God my sauyour; and Y suffride thee al dai.

Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

6 Lord, haue thou mynde of thi merciful doyngis; and of thi mercies that ben fro the world.

Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

7 Haue thou not mynde on the trespassis of my yongthe; and on myn vnkunnyngis. Thou, Lord, haue mynde on me bi thi merci; for thi goodnesse.

Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

8 The Lord is swete and riytful; for this he schal yyue a lawe to men trespassynge in the weie.

Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

9 He schal dresse deboner men in doom; he schal teche mylde men hise weies.

Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

10 Alle the weies of the Lord ben mercy and treuthe; to men sekynge his testament, and hise witnessyngis.

Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

11 Lord, for thi name thou schalt do merci to my synne; for it is myche.

For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

12 Who is a man, that dredith the Lord? he ordeyneth to hym a lawe in the weie which he chees.

Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

13 His soule schal dwelle in goodis; and his seed schal enerite the lond.

Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

14 The Lord is a sadnesse to men dredynge hym; and his testament is, that it be schewid to hem.

Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

15 Myn iyen ben euere to the Lord; for he schal breide awey my feet fro the snare.

Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

16 Biholde thou on me, and haue thou mercy on me; for Y am

Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

17 oon aloone and pore The tribulaciouns of myn herte ben multiplied; delyuere thou me of my nedis.

Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

18 Se thou my mekenesse and my trauel; and foryyue thou alle my trespassis.

Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

19 Bihold thou myn enemyes, for thei ben multiplied; and thei haten me bi wickid hatrede.

Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

20 Kepe thou my soule, and delyuere thou me; be Y not aschamed, for Y hopide in thee.

Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

21 Innocent men and riytful cleuyden to me; for Y suffride thee.

Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

22 God, delyuere thou Israel; fro alle hise tribulaciouns.

Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!