Proverbs 7
1 Mi sone, kepe thou my wordis; and kepe myn heestis to thee. Sone, onoure thou the Lord, and thou schalt be `myyti; but outakun hym drede thou not an alien.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Kepe thou myn heestis, and thou schalt lyue; and my lawe as the appil of thin iyen.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Bynde thou it in thi fyngris; write thou it in the tablis of thin herte.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Seie thou to wisdom, Thou art my sistir; and clepe thou prudence thi frendesse.
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 That it kepe thee fro a straunge womman; and fro an alien womman, that makith hir wordis swete.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 For whi fro the wyndow of myn hous bi the latijs Y bihelde; and Y se litle children.
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 I biholde a yong man coward,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 that passith bi the stretis, bisidis the corner; and he
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 goith niy the weie of hir hous in derk tyme, whanne the dai drawith to niyt, in the derknessis and myst of the nyyt.
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 And lo! a womman, maad redi with ournement of an hoore to disseyue soulis, meetith hym, and sche is a ianglere, and goynge about,
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 and vnpacient of reste, and mai not stonde in the hous with hir feet;
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 and now without forth, now in stretis, now bisidis corneris sche `aspieth.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 And sche takith, and kissith the yong man; and flaterith with wowynge cheer, and seith, Y ouyte sacrifices for heelthe;
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 to dai Y haue yolde my vowis.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Therfor Y yede out in to thi meetyng, and Y desiride to se thee; and Y haue founde thee.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 Y haue maad my bed with coordis, Y haue arayed with tapetis peyntid of Egipt;
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 Y haue bispreynt my bed with myrre, and aloes, and canel.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Come thou, be we fillid with tetis, and vse we collyngis that ben coueitid; til the dai bigynne to be cleer.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 For myn hosebonde is not in his hows; he is goon a ful long weie.
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 He took with hym a bagge of money; he schal turne ayen in to his hous in the dai of ful moone.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 Sche boonde hym with many wordis; and sche drow forth hym with flateryngis of lippis.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Anoon he as an oxe led to slayn sacrifice sueth hir, and as a ioli lomb and vnkunnynge; and the fool woot not, that he is drawun to bondys,
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 til an arowe perse his mawe. As if a brid hastith to the snare; and woot not, that it is don of the perel of his lijf.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Now therfor, my sone, here thou me; and perseyue the wordis of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Lest thi soule be drawun awei in the weies of hir; nether be thou disseyued in the pathis of hir.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 For sche castide doun many woundid men; and alle strongeste men weren slayn of hir.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
