Proverbs 8
1 Whether wisdom crieth not ofte; and prudence yyueth his vois?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 In souereyneste and hiy coppis, aboue the weie, in the myddis of pathis,
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 and it stondith bisidis the yate of the citee, in thilke closyngis, and spekith, and seith, A!
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 ye men, Y crie ofte to you; and my vois is to the sones of men.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Litle children, vndirstonde ye wisdom; and ye vnwise men, `perseyue wisdom.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Here ye, for Y schal speke of grete thingis; and my lippis schulen be openyd, to preche riytful thingis.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 My throte schal bithenke treuthe; and my lippis schulen curse a wickid man.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 My wordis ben iust; no schrewid thing, nether weiward is in tho.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 `My wordis ben riytful to hem that vndurstonden; and ben euene to hem that fynden kunnyng.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Take ye my chastisyng, and not money; chese ye teching more than tresour.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 For wisdom is betere than alle richessis moost preciouse; and al desirable thing mai not be comparisound therto.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Y, wisdom, dwelle in counsel; and Y am among lernyd thouytis.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 The drede of the Lord hatith yuel; Y curse boost, and pride, and a schrewid weie, and a double tungid mouth.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Counseil is myn, and equyte `is myn; prudence is myn, and strengthe `is myn.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Kyngis regnen bi me; and the makeris of lawis demen iust thingis bi me.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Princis comaunden bi me; and myyti men demen riytfulnesse bi me.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 I loue hem that louen me; and thei that waken eerli to me, schulen fynde me.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 With me ben rychessis, and glorie; souereyn richessis, and riytfulnesse.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 My fruyt is betere than gold, and precyouse stoon; and my seedis ben betere than chosun siluer.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 Y go in the weies of riytfulnesse, in the myddis of pathis of doom;
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 that Y make riche hem that louen me, and that Y fille her tresouris.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 The Lord weldide me in the bigynnyng of hise weies; bifore that he made ony thing, at the bigynnyng.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 Fro with out bigynnyng Y was ordeined; and fro elde tymes, bifor that the erthe was maad.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Depthis of watris weren not yit; and Y was conseyued thanne. The wellis of watris hadden not brokun out yit,
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 and hillis stoden not togidere yit bi sad heuynesse; bifor litil hillis Y was born.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 Yit he hadde not maad erthe; and floodis, and the herris of the world.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Whanne he made redi heuenes, Y was present; whanne he cumpasside the depthis of watris bi certeyn lawe and cumpas.
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 Whanne he made stidfast the eir aboue; and weiede the wellis of watris.
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 Whanne he cumpasside to the see his marke; and settide lawe to watris, that tho schulden not passe her coostis. Whanne he peiside the foundementis of erthe;
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Y was making alle thingis with him. And Y delitide bi alle daies, and pleiede bifore hym in al tyme,
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 and Y pleiede in the world; and my delices ben to be with the sones of men.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Now therfor, sones, here ye me; blessid ben thei that kepen my weies.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Here ye teching, and be ye wise men; and nile ye caste it awei.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Blessid is the man that herith me, and that wakith at my yatis al dai; and kepith at the postis of my dore.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 He that fyndith me, schal fynde lijf; and schal drawe helthe of the Lord.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 But he that synneth ayens me, schal hurte his soule; alle that haten me, louen deeth.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
