Proverbs 6
1 Mi sone, if thou hast bihiyt for thi freend; thou hast fastned thin hoond at a straunger.
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Thou art boundun bi the wordis of thi mouth; and thou art takun with thin owne wordis.
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Therfor, my sone, do thou that that Y seie, and delyuere thi silf; for thou hast fallun in to the hond of thi neiybore. Renne thou aboute, haste thou, reise thi freend;
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 yyue thou not sleep to thin iyen, nether thin iyeliddis nappe.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Be thou rauyschid as a doo fro the hond; and as a bridde fro aspiyngis of the foulere.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 O! thou slowe man, go to the `amte, ether pissemyre; and biholde thou hise weies, and lerne thou wisdom.
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which whanne he hath no duyk, nethir comaundour, nether prince;
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 makith redi in somer mete to hym silf, and gaderith togidere in heruest that, that he schal ete.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 Hou long schalt thou, slow man, slepe? whanne schalt thou rise fro thi sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 A litil thou schalt slepe, a litil thou schalt nappe; a litil thou schalt ioyne togidere thin hondis, that thou slepe.
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 And nedynesse, as a weigoere, schal come to thee; and pouert, as an armed man. Forsothe if thou art not slow, thi ripe corn schal come as a welle; and nedynesse schal fle fer fro thee.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A man apostata, a man vnprofitable, he goith with a weiward mouth;
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 he bekeneth with iyen, he trampith with the foot, he spekith with the fyngur,
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 bi schrewid herte he ymagyneth yuel, and in al tyme he sowith dissenciouns.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 His perdicioun schal come to hym anoon, and he schal be brokun sodeynli; and he schal no more haue medecyn.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 Sixe thingis ben, whyche the Lord hatith; and hise soule cursith the seuenthe thing.
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 Hiye iyen, a tunge liere, hondis schedinge out innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 an herte ymagynynge worste thouytis, feet swifte to renne in to yuel,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 a man bringynge forth lesingis, a fals witnesse; and him that sowith discordis among britheren.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 Mi sone, kepe the comaundementis of thi fadir; and forsake not the lawe of thi modir.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bynde thou tho continueli in thin herte; and cumpasse `to thi throte.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 Whanne thou goist, go tho with thee; whanne thou slepist, kepe tho thee; and thou wakynge speke with tho.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For the comaundement of God is a lanterne, and the lawe is liyt, and the blamyng of techyng is the weie of lijf;
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 `that the comaundementis kepe thee fro an yuel womman, and fro a flaterynge tunge of a straunge womman.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Thin herte coueite not the fairnesse of hir; nether be thou takun bi the signes of hir.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For the prijs of an hoore is vnnethe of o loof; but a womman takith the preciouse soule of a man.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Whether a man mai hide fier in his bosum, that hise clothis brenne not;
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 ethir go on colis, and hise feet be not brent?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So he that entrith to the wijf of his neiybore; schal not be cleene, whanne he hath touchid hir.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 It is not greet synne, whanne a man stelith; for he stelith to fille an hungri soule.
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 And he takun schal yelde the seuenthe fold; and he schal yyue al the catel of his hous, and schal delyuere hym silf.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 But he that is avouter; schal leese his soule, for the pouert of herte.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 He gaderith filthe, and sclaundrith to hym silf; and his schenschip schal not be don awei.
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For the feruent loue and strong veniaunce of the man schal not spare in the dai of veniaunce,
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 nether schal assente to the preieris of ony; nether schal take ful many yiftis for raunsum.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
