Proverbs 5
1 Mi sone, perseyue thou my wisdom, and bowe doun thin eere to my prudence; that thou kepe thi thouytis,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 and thi lippis kepe teching. Yyue thou not tent to the falsnesse of a womman;
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 for the lippis of an hoore ben an hony coomb droppinge, and hir throte is clerere than oile;
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 but the last thingis ben bittir as wormod, and hir tunge is scharp as a swerd keruynge on ech side.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Tho goon not bi the path of lijf; hir steppis ben vncerteyn, and moun not be souyt out.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Now therfor, my sone, here thou me, and go not awei fro the wordis of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Make fer thi weie fro hir, and neiye thou not to the doris of hir hous.
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Yyue thou not thin onour to aliens, and thi yeeris to the cruel;
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 lest perauenture straungeris be fillid with thi strengthis, and lest thi trauels be in an alien hous;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 and thou biweile in the laste daies, whanne thou hast wastid thi fleschis, and thi bodi; and thou seie,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 Whi wlatide Y teching, and myn herte assentide not to blamyngis;
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 nether Y herde the voys of men techinge me, and Y bowide not doun myn eere to maistris?
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 Almest Y was in al yuel, in the myddis of the chirche, and of the synagoge.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drinke thou watir of thi cisterne, and the floodis of thi pit.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Thi wellis be stremed forth; and departe thi watris in stretis.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Haue thou aloone `tho watris; and aliens be not thi parceneris.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Thi veyne be blessid; and be thou glad with the womman of thi yong wexynge age.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 An hynde moost dereworthe; and an hert calf moost acceptable. Hir teetis fille thee in al tyme; and delite thou contynueli in the loue of hir.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Mi sone, whi art thou disseyued of an alien womman; and art fostrid in the bosum of an othere?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 The Lord seeth the weie of a man; and biholdith alle hise steppis.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 The wickidnessis of a wyckid man taken hym; and he is boundun with the roopis of hise synnes.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He schal die, for he hadde not lernyng; and he schal be disseyued in the mychilnesse of his fooli.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
