Job 38
1 Forsothe the Lord answeride fro the whirlewynd to Joob,
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
2 and seide, Who is this man, wlappynge sentences with vnwise wordis?
«Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
3 Girde thou as a man thi leendis; Y schal axe thee, and answere thou to me.
Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
4 Where were thou, whanne Y settide the foundementis of erthe? schewe thou to me, if thou hast vndurstondyng.
Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
5 Who settide mesures therof, if thou knowist? ethir who stretchide forth a lyne theronne?
Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
6 On what thing ben the foundementis therof maad fast? ether who sente doun the corner stoon therof,
Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
7 whanne the morew sterris herieden me togidere, and alle the sones of God sungun ioyfuli?
med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
8 Who closide togidere the see with doris, whanne it brak out comynge forth as of the wombe?
Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
9 Whanne Y settide a cloude the hilyng therof, and Y wlappide it with derknesse, as with clothis of yong childhed.
Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
10 Y cumpasside it with my termes, and Y settide a barre, and doris;
då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
11 and Y seide, `Til hidur thou schalt come, and thou schalt not go forth ferthere; and here thou schalt breke togidere thi bolnynge wawis.
og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
12 Whethir aftir thi birthe thou comaundist to the bigynnyng of dai, and schewidist to the morewtid his place?
Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
13 Whethir thou heldist schakynge togidere the laste partis of erthe, and schakedist awei wickid men therfro?
so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
14 A seeling schal be restorid as cley, and it schal stonde as a cloth.
Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
15 The liyt of wickid men schal be takun awey fro hem, and an hiy arm schal be brokun.
Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
16 Whethir thou entridist in to the depthe of the see, and walkidist in the laste partis of the occian?
Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
17 Whether the yatis of deeth ben openyd to thee, and `siest thou the derk doris?
Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
18 Whethir thou hast biholde the brede of erthe? Schewe thou to me, if thou knowist alle thingis,
Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
19 in what weie the liyt dwellith, and which is the place of derknesse;
Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
20 that thou lede ech thing to hise termes, and thou vndurstonde the weies of his hows.
So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
21 Wistist thou thanne, that thou schuldist be borun, and knew thou the noumbre of thi daies?
Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
22 Whethir thou entridist in to the tresours of snow, ether biheldist thou the tresours of hail?
Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
23 whiche thingis Y made redy in to the tyme of an enemy, in to the dai of fiytyng and of batel.
som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
24 Bi what weie is the liyt spred abrood, heete is departid on erthe?
Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
25 Who yaf cours to the strongeste reyn,
Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
26 and weie of the thundur sownynge? That it schulde reyne on the erthe with out man in desert, where noon of deedli men dwellith?
so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
27 That it schulde fille a lond with out weie and desolat, and schulde brynge forth greene eerbis?
til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
28 Who is fadir of reyn, ether who gendride the dropis of deew?
Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
29 Of whos wombe yede out iys, and who gendride frost fro heuene?
Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
30 Watris ben maad hard in the licnesse of stoon, and the ouer part of occian is streyned togidere.
når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
31 Whether thou schalt mowe ioyne togidere schynynge sterris Pliades, ethir thou schalt mowe distrie the cumpas of Arturis?
Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
32 Whether thou bryngist forth Lucifer, `that is, dai sterre, in his tyme, and makist euene sterre to rise on the sones of erthe?
Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
33 Whether thou knowist the ordre of heuene, and schalt sette the resoun therof in erthe?
Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
34 Whethir thou schalt reise thi vois in to a cloude, and the fersnesse of watris schal hile thee?
Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
35 Whethir thou schalt sende leitis, and tho schulen go, and tho schulen turne ayen, and schulen seie to thee, We ben present?
Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
36 Who puttide wisdoom in the entrailis of man, ethir who yaf vndurstondyng to the cok?
Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
37 Who schal telle out the resoun of heuenes, and who schal make acordyng of heuene to sleep?
Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
38 Whanne dust was foundid in the erthe, and clottis weren ioyned togidere?
når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
39 Whether thou schalt take prey to the lionesse, and schalt fille the soulis of hir whelpis,
Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
40 whanne tho liggen in caues, and aspien in dennes?
medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
41 Who makith redi for the crowe his mete, whanne hise briddis crien to God, and wandren aboute, for tho han not meetis?
Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
