Job 27
1 Also Joob addide, takynge his parable, and seide,
Job heldt fram med talen sin og sagde:
2 God lyueth, that hath take awey my doom, and Almyyti God, that hath brouyt my soule to bitternesse.
«So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg
3 For as long as breeth is in me, and the spirit of God is in my nose thirlis,
- for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:
4 my lippis schulen not speke wickidnesse, nether my tunge schal thenke a leesyng.
Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.
5 Fer be it fro me, that Y deme you iust; til Y faile, Y schal not go awei fro myn innocence.
D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.
6 Y schal not forsake my iustifiyng, which Y bigan to holde; for myn herte repreueth me not in al my lijf.
Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.
7 As my wickid enemy doth; myn aduersarie is as wickid.
Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.
8 For what is the hope of an ypocrite, if he rauyschith gredili, and God delyuerith not his soule?
Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?
9 Whether God schal here the cry of hym, whanne angwisch schal come on hym?
Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?
10 ether whether he may delite in Almyyti God, and inwardli clepe God in al tyme?
Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?
11 Y schal teche you bi the hond of God, what thingis Almyyti God hath; and Y schal not hide.
Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.
12 Lo! alle ye knowen, and what speken ye veyn thingis with out cause?
Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?
13 This is the part of a wickid man anentis God, and the eritage of violent men, ether rauenours, whiche thei schulen take of Almyyti God.
Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.
14 If hise children ben multiplied, thei schulen be slayn in swerd; and hise sones sones schulen not be fillid with breed.
Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;
15 Thei, that ben residue of hym, schulen be biried in perischyng; and the widewis of hym schulen not wepe.
dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.
16 If he gaderith togidere siluer as erthe, and makith redi clothis as cley;
Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:
17 sotheli he made redi, but a iust man schal be clothid in tho, and an innocent man schal departe the siluer.
Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.
18 As a mouyte he hath bildid his hous, and as a kepere he made a schadewyng place.
Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.
19 A riche man, whanne he schal die, schal bere no thing with hym; he schal opene hise iyen, and he schal fynde no thing.
Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.
20 Pouert as water schal take hym; and tempeste schal oppresse hym in the nyyt.
Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.
21 Brennynge wynd schal take hym, and schal do awei; and as a whirlewynd it schal rauysche hym fro his place.
Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.
22 He schal sende out turmentis on hym, and schal not spare; he fleynge schal `fle fro his hond.
Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.
23 He schal streyne hise hondis on him, and he schal hisse on hym, and schal biholde his place.
Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.
