Job 28
1 Siluer hath bigynnyngis of his veynes; and a place is to gold, in which it is wellid togidere.
Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
2 Irun is takun fro erthe, and a stoon resolued, `ethir meltid, bi heete, is turned in to money.
og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
3 God hath set tyme to derknessis, and he biholdith the ende of alle thingis.
På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
4 Also a stronde departith a stoon of derknesse, and the schadewe of deth, fro the puple goynge in pilgrymage; it departith tho hillis, whiche the foot of a nedi man foryat, and hillis with out weie.
Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
5 The erthe, wher of breed cam forth in his place, is destried bi fier.
På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
6 The place of saphir ben stoonys therof, and the clottis therof ben gold.
Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
7 A brid knewe not the weie, and the iye of a vultur, ethir rauenouse brid, bihelde it not.
Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
8 The sones of marchauntis tretiden not on it, and a lyonesse passide not therbi.
Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
9 God stretchide forth his hond to a flynt; he distriede hillis fro the rootis.
På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
10 He hewide doun ryuers in stoonys; and his iye siy al precious thing.
I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
11 And he souyte out the depthis of floodis; and he brouyte forth hid thingis in to liyt.
Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
12 But where is wisdom foundun, and which is the place of vndurstondyng?
Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
13 A man noot the prijs therof, nether it is foundun in the lond of men lyuynge swetli, `ether delicatli.
Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
14 The depthe of watris seith, It is not in me; and the see spekith, It is not with me.
Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
15 Gold ful cleene schal not be youun for wisdom, nether siluer schal be weied in the chaungyng therof.
Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
16 It schal not be comparysound to the died colours of Iynde, not to the moost preciouse stoon of sardius, nether to saphir.
og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
17 Nether gold, nether glas schal be maad euene worth therto;
Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
18 and hiye and fer apperynge vessels of gold schulen not be chaungid for wisdom, nether schulen be had in mynde in comparisoun therof. Forsothe wisdom is drawun of pryuy thingis;
Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
19 topasie of Ethiope schal not be maad euene worth to wisdom, and moost preciouse diyngis schulen not be set togidere in prijs, `ether comparisound, therto.
Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
20 Therfor wherof cometh wisdom, and which is the place of vndurstondyng?
Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
21 It is hid fro the iyen of alle lyuynge men; also it is hid fro briddis of heuene.
Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
22 Perdicioun and deeth seiden, With oure eeris we herden the fame therof.
Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
23 God vndurstondith the weye therof, and he knowith the place therof.
Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
24 For he biholdith the endis of the world, and biholdith alle thingis that ben vndur heuene.
Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
25 `Which God made weiyte to wyndis, and weiede watris in mesure.
Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
26 Whanne he settide lawe to reyn, and weie to tempestis sownynge;
då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
27 thanne he siy wisdom, and telde out, and made redi, and souyte out.
då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
28 And he seide to man, Lo! the drede of the Lord, thilke is wisdom; and to go awei fro yuel, is vndurstondyng.
Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
