Job 26

1 Forsothe Joob answeride, and seide, Whos helpere art thou?

Då svara Job og sagde:

2 whether `of the feble, and susteyneste the arm of hym, which is not strong?

Kvar helst hev du den veike hjelpt? Når studde du den trøytte arm?

3 To whom hast thou youe counsel? In hap to hym that hath not wisdom; and thou hast schewid ful myche prudence.

Kvar gav du uklok mann ei råd? Kor ovleg visdom hev du synt?

4 Ether whom woldist thou teche? whether not hym, that made brething?

Kven hev du bore melding til? Kva ånd hev tala gjenom deg?

5 Lo! giauntis weilen vnder watris, and thei that dwellen with hem.

Skuggarne i angest skjelva, vatsdjup og dei som deri bur.

6 Helle is nakid bifor hym, and noon hilyng is to perdicioun. (Sheol h7585)

Helheimen open ligg for honom, avgrunnen utan noko dekkje. (Sheol h7585)

7 Which God stretchith forth the north on voide thing, and hangith the erthe on nouyt.

Nordheimen han i audni spana, og hengde jordi yver inkje.

8 `Which God byndith watris in her cloudis, that tho breke not out togidere dounward.

Han vatnet inn i skyer bind; og skyi brest ei under det.

9 `Whych God holdith the cheer of his seete, and spredith abrood theron his cloude.

Kongsstolen sin han gøymer burt og breider skyer yver honom.

10 He hath cumpassid a terme to watris, til that liyt and derknessis be endid.

Kring vatni han ei grensa set, der som ljos og myrker byta skal.

11 The pilers of heuene tremblen, and dreden at his wille.

Stolparne under himmelen skjelv, og rædde vert dei for hans trugsmål.

12 In the strengthe of hym the sees weren gaderid togidere sudeynly, and his prudence smoot the proude.

Han rører havet upp med velde, og med sit vit han krasar ubeist.

13 His spiryt ournede heuenes, and the crokid serpent was led out bi his hond, ledynge out as a mydwijf ledith out a child.

Og himmelen klårnar ved hans ande; hans hand den snøgge ormen drap.

14 Lo! these thingis ben seid in partie of `hise weyes; and whanne we han herd vnnethis a litil drope of his word, who may se the thundur of his greetnesse?

Sjå her utkanten av hans veg; det berre kviskring er me høyrer. Kven skynar, når hans allmagt torar?