Psalms 44
1 For the leader. Of the Korahites. A maskil. O God, we have heard with our ears, all our ancestors have told us of the work that you wrought in their day, your wonders in days of old,
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 uprooting and crushing the nations, then planting and settling them. For it wasn’t their own sword that won them the land,
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 it was not their own arm that brought them the victory. Yours was the hand and the arm, yours was the face that shone on them with favour.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 It was you, my king and my God, that ordained the victories of Jacob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Through you we can thrust back our foes, and by your name tread down our assailants:
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 for not in my bow do I trust, nor can my sword win me the victory.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 Our victory comes from you, and confusion to those who hate us.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God we boast all the day long, and your name will we praise forever. (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Yet you have spurned and disgraced us, in not going forth with our armies,
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 and in making us flee from the foe, so that those who hated us plundered us.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 You have let us be eaten like sheep, you have scattered us over the world,
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 sold your people for a pittance, and getting no gain from their price.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 You have made us the butt of our neighbours, the derision and scorn of all round us.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 O’er the world you have made us a byword, the nations at us shake their heads.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 My disgrace is forever before me, my face is covered with shame,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 at the words of blasphemer and scoffer, at the sight of the foe and the vengeful.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this has come upon us, yet we have not forgotten you nor falsely dealt with your covenant.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Our heart has not turned back, nor our steps declined from your way,
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 that you thus should have crushed us down, and covered us over with gloom, in the place where the jackals roam.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 Had we forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a god that was strange,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 would God not have searched this out? For he knows the heart and its secrets.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 But in your cause it is we are killed all the day, and counted as sheep for the slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Rouse yourself, why do you sleep Lord? Awake, cast us not off forever.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Why do you hide your face, forgetting our stress and our misery?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For we have sunk down to the dust, our bodies cling to the ground.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Arise, come to our help: for your love’s sake, ransom us.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
