Mezmurlar 89
1 Ezrahlı Eytan'ın Maskili RAB'bin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim, Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim, Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 Dedin ki, “Seçtiğim adamla antlaşma yaptım, Kulum Davut'a şöyle ant içtim:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 ‘Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim, Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.’” (Sela)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 Ya RAB, gökler över harikalarını, Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 Çünkü göklerde RAB'be kim eş koşulur? Kim benzer RAB'be ilahi varlıklar arasında?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır, Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, Senin gibi güçlü RAB var mı? Sadakatin çevreni sarar.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer, Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Sen Rahav'ı leş ezer gibi ezdin, Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 Gökler senindir, yeryüzü de senin; Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 Kuzeyi, güneyi sen yarattın, Tavor ve Hermon dağları Sana sevincini dile getiriyor.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Kolun güçlüdür, Elin kudretli, sağ elin yüce.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu, Sevgi ve sadakat önünsıra gider.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB! Yüzünün ışığında yürürler.
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 Gün boyu senin adınla sevinir, Doğruluğunla yücelirler.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin, Lütfun sayesinde gücümüz artar.
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 Kalkanımız RAB'be, Kralımız İsrail'in Kutsalı'na aittir.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Geçmişte bir görüm aracılığıyla, Sadık kullarına şöyle dedin: “Bir yiğide yardım ettim, Halkın içinden bir genci yükselttim.
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 Kulum Davut'u buldum, Kutsal yağımla onu meshettim.
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 Elim ona destek olacak, Kolum güç verecek.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 Düşman onu haraca bağlayamayacak, Kötüler onu ezmeyecek.
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 Düşmanlarını onun önünde kıracağım, Ondan nefret edenleri vuracağım.
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 Sadakatim, sevgim ona destek olacak, Benim adımla gücü yükselecek.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 Sağ elini denizin, Irmakların üzerine egemen kılacağım.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 ‘Babam sensin’ diye seslenecek bana, ‘Tanrım, kurtuluşumun kayası.’
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 Ben de onu ilk oğlum, Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim, Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 Soyunu sonsuza dek, Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 “Çocukları yasamdan ayrılır, İlkelerime göre yaşamazsa;
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 Kurallarımı bozar, Buyruklarıma uymazsa,
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 İsyanlarını sopayla, Suçlarını dayakla cezalandıracağım.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek, Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 Antlaşmamı bozmayacak, Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim, Davut'a yalan söylemeyeceğim.
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 Onun soyu sonsuza dek sürecek, Tahtı karşımda güneş gibi duracak,
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibi Sonsuza dek kalacak.” (Sela)
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 Ama sen reddettin, sırt çevirdin, Çok öfkelendin meshettiğin krala.
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin, Onun tacını yere atıp kirlettin.
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Yıktın bütün surlarını, Viran ettin kalelerini.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 Yoldan geçen herkes onu yağmaladı, Yüzkarası oldu komşularına.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın, Bütün düşmanlarını sevindirdin.
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin, Savaşta ona yan çıkmadın.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Görkemine son verdin, Tahtını yere çaldın.
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 Gençlik günlerini kısalttın, Onu utanca boğdun. (Sela)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 Ne zamana dek, ya RAB? Sonsuza dek mi gizleneceksin? Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini, Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen, Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? (Sela) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Ya Rab, nerede o eski sevgin? Davut'a göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Sonsuza dek övgüler olsun RAB'be! Amin! Amin!
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
