Mezmurlar 103
1 Davut'un mezmuru RAB'be övgüler sun, ey gönlüm! O'nun kutsal adına övgüler sun, ey bütün varlığım!
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 RAB'be övgüler sun, ey canım! İyiliklerinin hiçbirini unutma!
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 Bütün suçlarını bağışlayan, Bütün hastalıklarını iyileştiren,
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 Canını ölüm çukurundan kurtaran, Sana sevgi ve sevecenlik tacı giydiren,
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 Yaşam boyu seni iyiliklerle doyuran O'dur, Bu nedenle gençliğin kartalınki gibi tazelenir.
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 RAB bütün düşkünlere Hak ve adalet sağlar.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 Kendi yöntemlerini Musa'ya, İşlerini İsrailliler'e açıkladı.
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 RAB sevecen ve lütfedendir, Tez öfkelenmez, sevgisi engindir.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Sürekli suçlamaz, Öfkesini sonsuza dek sürdürmez.
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 Bize günahlarımıza göre davranmaz, Suçlarımızın karşılığını vermez.
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 Çünkü gökler yeryüzünden ne kadar yüksekse, Kendisinden korkanlara karşı sevgisi de o kadar büyüktür.
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 Doğu batıdan ne kadar uzaksa, O kadar uzaklaştırdı bizden isyanlarımızı.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 Bir baba çocuklarına nasıl sevecen davranırsa, RAB de kendisinden korkanlara öyle sevecen davranır.
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 Çünkü mayamızı bilir, Toprak olduğumuzu anımsar.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 İnsana gelince, ota benzer ömrü, Kır çiçeği gibi serpilir;
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 Rüzgar üzerine esince yok olur gider, Bulunduğu yer onu tanımaz.
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 RAB tahtını göklere kurmuştur, O'nun egemenliği her yeri kapsar.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 RAB'be övgüler sunun, ey sizler, O'nun melekleri, O'nun sözünü dinleyen, Söylediklerini yerine getiren güç sahipleri!
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 RAB'be övgüler sunun, ey sizler, O'nun bütün göksel orduları, İsteğini yerine getiren kulları!
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 RAB'be övgüler sunun, Ey O'nun egemen olduğu yerlerdeki bütün yaratıklar! RAB'be övgüler sun, ey gönlüm!
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!
