Mātiu 25
1 “Pea ʻe toki tatau ʻae puleʻanga ʻoe langi mo e kau tāupoʻou ʻe toko hongofulu, naʻa nau toʻo ʻenau ngaahi tūhulu, ʻo ʻalu atu ke fakafetaulaki ki he tangata taʻane.
Jesus fortsatte:”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen: Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Naʻe poto honau toko nima, kae vale ʻae toko nima.
Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.
3 Ko kinautolu naʻe vale naʻe ʻave ʻenau tūhulu, ka naʻe ʻikai ʻave mo haʻanau lolo:
4 Ka naʻe ʻave ʻe he poto ʻae lolo ʻi heʻenau ngaahi ipu, pea mo ʻenau tūhulu
5 Pea ʻi he tuai mai ʻae tangata taʻane, naʻa nau tulemohe kotoa pē ʻo mohe.
Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.
6 “Pea tuʻuapō mālie mo ʻene pa mai ʻae kalanga, ‘Vakai, ʻoku haʻu ʻae tangata taʻane; mou ʻalu atu ʻo fakafetaulaki kiate ia.’
Men ved midnatt ble de vekket av et rop:’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’
7 Pea toki tuʻu hake ʻae kau tāupoʻou kotoa pē ko ia, ʻo teuteu ʻenau tūhulu.
Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.
8 Pea lea ʻae vale ki he poto, ‘Foaki mai maʻamautolu ʻi hoʻomou lolo; he ʻoku tei mate ʻemau tūhulu’
Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.
9 Ka naʻe lea ʻae poto, ʻo pehēange, ‘Ka koeʻuhi naʻa siʻi ia kiate kimautolu mo kimoutolu: ka mou ʻalu kiate kinautolu ʻoku fakatau, ʻo fakatau maʻamoutolu.’
Da svarte de andre:’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’
10 Pea lolotonga ʻenau ʻalu ke fakatau, mo ʻene haʻu ʻae tangata taʻane, pea ko kinautolu naʻe teuteu naʻe hū mo ia ki he taʻane: pea tāpuni ʻae matapā.
Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.
11 “Hili ia, mo ʻene haʻu foki ʻae kau tāupoʻou naʻe ʻalu, ʻonau pehē, ‘ʻEiki, ʻEiki, toʻo kiate kimautolu.’
Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte:’Herre, Herre, du må åpne for oss!’
12 Ka naʻe lea ia, ʻo pehēange, ‘ʻOku ou tala moʻoni atu kiate kimoutolu, ʻoku ʻikai te u ʻiloa ʻakimoutolu.’
Men da ropte han tilbake:’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’
13 “Ko ia mou leʻo, he ʻoku ʻikai te mou ʻilo ʻae ʻaho pe ʻae feituʻulaʻā ʻe haʻu ai ʻae Foha ʻoe tangata.
Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
14 “Pea ʻoku hangē foki ko e tangata ʻoku te u fononga ki ha fonua mamaʻo, pea ui ʻene kau tamaioʻeiki ʻaʻana, ʻo ne tuku kiate kinautolu ʻene ngaahi meʻa.
Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.
15 Naʻe tuku ki he tokotaha ʻae taleniti ʻe nima, pea ua ki he tokotaha, pea taha ki he tokotaha; ki he tangata taki taha ʻo fakatatau ki heʻene faʻa fai, pea ʻalu leva hono fononga.
Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull, til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.
16 Pea ko ia naʻe maʻu ʻae taleniti ʻe nima, naʻe ʻalu ia, ʻo fakatauʻaki ia, ʻo ne fakalahi ʻaki ia ʻae taleniti kehe ʻe nima.
Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.
17 Pea ko ia foki naʻe ua, naʻa ne maʻu ʻaki ia ʻae ua kehe.
Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.
18 Ka ko ia naʻe maʻu ʻae taha, naʻe ʻalu ia, ʻo keli ʻi he kelekele, ʻo tanu ʻae koloa ʻa ʻene ʻeiki.
Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.
19 “Pea fuoloa, pea [toki ]haʻu ʻae ʻeiki ʻoe kau tamaioʻeiki ko ia, ʻo ne fakamaauʻi ʻakinautolu.
Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.
20 Pea haʻu ia ʻaia naʻa ne maʻu ʻae taleniti ʻe nima, ʻo ne ʻomi mo e taleniti kehe ʻe nima, ʻo ne pehē, ‘ʻEiki, naʻa ke tuku mai kiate au ʻae taleniti ʻe nima: vakai, kuo u maʻu mo ia ʻae taleniti kehe ʻe nima.’
Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa:’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’
21 Pea pehēange ʻe heʻene ʻeiki kiate ia, ‘Mālō, ko e tamaioʻeiki lelei mo angatonu: kuo ke fai totonu ʻi he meʻa siʻi, te u fakanofo koe ke ke pule ki he meʻa lahi: hū koe ki he fiefiaʻanga ʻo hoʻo ʻeiki.’
’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
22 Pea haʻu foki ia naʻa ne maʻu ʻae taleniti ʻe ua, ʻo ne pehē, ‘ʻEiki, naʻa ke tuku mai kiate au ʻae taleniti ʻe ua: vakai, kuo u maʻu mo ia ʻae taleniti kehe ʻe ua.’
Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte:’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’
23 Pea pehēange ʻe heʻene ʻeiki kiate ia, ‘Mālō, ko e tamaioʻeiki lelei mo angatonu: kuo ke fai totonu ʻi he meʻa siʻi, te u fakanofo koe ke ke pule ki he meʻa lahi: hū koe ki he fiefiaʻanga ʻo hoʻo ʻeiki.’
’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
24 Pea toki haʻu ia naʻa ne maʻu ʻae taleniti ʻe taha, ʻo ne pehē, ‘ʻEiki, ne u ʻilo koe ko e tangata faingataʻa, ʻoku ke tuʻusi ʻi he potu naʻe ʻikai te ke tūtuuʻi ai, ʻo tānaki ʻi he potu naʻe ʻikai te ke tufaki ai:
Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa:’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.
25 Pea ne u manavahē, pea u ʻalu ʻo fufū hoʻo taleniti ʻi he kelekele: vakai, ʻoku ke maʻu ʻaia ʻoku ʻaʻau.’
Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’
26 “Pea lea ʻene ʻeiki, ʻo pehēange kiate ia, ‘ʻAe tamaioʻeiki angakovi mo fakapikopiko, naʻa ke ʻilo ʻoku ou tuʻusi ʻi he potu naʻe ʻikai te u tūtuuʻi ai, mo tānaki ʻi he potu naʻe ʻikai te u tufaki ai:
Herren svaret ham:’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,
27 Naʻe totonu ai haʻo ʻatu ʻeku koloa ki he kau fakatau, koeʻuhi ʻi heʻeku haʻu te u maʻu ʻaia ʻoku ʻaʻaku mo hono fakalahi.
burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.
28 Ko ia toʻo ʻae taleniti meiate ia, ʻo ʻoatu kiate ia ʻoku hongofulu ʻene taleniti.
Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.
29 He ko ia fulipē ʻoku maʻu, ʻe [toe ]ʻoatu kiate ia, pea te ne maʻu ʻo lahi ʻaupito: ka ko ia ʻoku ʻikai maʻu, ʻe toʻo meiate ia ʻaia ʻoku ne maʻu.
For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.
30 Pea mou lī ʻae tamaioʻeiki taʻeʻaonga ki he poʻuli ʻi tuaʻā: pea ʻe ʻi ai ʻae tangi mo e fengaiʻitaki ʻoe nifo.’
Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’”
31 “ʻOka haʻu ʻae Foha ʻoe tangata ʻi hono nāunau, mo e kau ʻāngelo māʻoniʻoni kotoa pē mo ia, ʻe toki nofo ia ʻi he nofoʻa ʻo hono nāunau:
Jesus fortsatte:”Når jeg, Menneskesønnen, kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.
32 pea ʻe fakakātoa ʻi hono ʻao ʻae ngaahi kakai kotoa pē: pea ʻe vahe ua ʻe ia ʻakinautolu, ʻo hangē ko e vaheʻi ʻe he tauhi sipi ʻa ʻene sipi mei he kosi:
Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.
33 Pea ʻe tuku ʻe ia ʻae fanga sipi ki hono nima toʻomataʻu, ka ko e fanga kosi ki he toʻohema.
Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.
34 Pea ʻe toki pehē ʻe he Tuʻi kiate kinautolu ʻi hono nima toʻomataʻu, ‘Haʻu, ʻakimoutolu kuo monūʻia ʻi heʻeku Tamai, ʻo maʻu ʻae puleʻanga kuo teu moʻomoutolu talu mei he kamataʻanga ʻo māmani:
Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side:’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.
35 He naʻaku fiekaia, pea naʻa mou foaki ʻae meʻakai kiate au: naʻaku fieinua, pea naʻa mou foaki ʻae inu kiate au: ko e muli au, pea naʻa mou fakaʻafeʻi au:
Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.
36 Telefua, pea naʻa mou fakakofuʻi au: naʻaku mahaki, pea naʻa mou ʻaʻahi mai kiate au: naʻaku ʻi he fale fakapōpula, pea naʻa mou haʻu kiate au.’
Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 “Pea ʻe toki lea ʻae māʻoniʻoni, ʻo pehēange kiate ia, ‘ʻEiki, naʻa mau mamata kiate koe ʻanefē ʻoku ke fiekaia, pea mau fafangaʻi [koe]? Pea fieinua, pea mau foaki ʻae inu [kiate koe]?
Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet:’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?
38 Naʻa mau mamata kiate koe ʻanefē ko e muli, pea mau fakaafeʻi [koe]? Pe telefua, pea mau fakakofuʻi [koe]?
Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?
39 Pea naʻa mau mamata kiate koe ʻanefē ʻoku ke mahaki, pe ʻi he fale fakapōpula, pea mau ʻalu atu kiate koe?’
Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’
40 Pea ʻe lea ʻae Tuʻi, ʻo pehēange kiate kinautolu, ‘Ko ʻeku tala moʻoni atu kiate kimoutolu, Ko e meʻa ʻi hoʻomou fai ia ki ha taha ʻoku kihiʻi siʻi hifo ʻi hoku kāinga ni, ko hoʻomou fai [ia ]kiate au.’
Kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!’
41 “Pea ʻe toki tala ʻe ia foki kiate kinautolu ʻi [hono ]nima toʻohema, ‘ʻAlu ʻiate au, ʻakimoutolu kuo malaʻia, ki he afi taʻemate, naʻe teu ki he tēvolo mo ʻene kau ʻāngelo: (aiōnios g166)
Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si:’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. (aiōnios g166)
42 He naʻaku fiekaia, pea naʻe ʻikai te mou foaki ha meʻakai kiate au: naʻaku fieinua, pea naʻe ʻikai te mou foaki ha inu kiate au:
Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.
43 Ko e muli au, pea naʻe ʻikai te mou fakaafeʻi au: telefua, pea naʻe ʻikai te mou fakakofuʻi au: mahaki, pea ʻi he fale fakapōpula, pea naʻe ʻikai te mou ʻaʻahi kiate au.’
Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’
44 “Pea ʻe toki lea ai ʻakinautolu kiate ia foki, ʻo pehēange, ‘ʻEiki, naʻa mau mamata kiate koe ʻanefē ʻoku ke fiekaia, pe ko e fieinua, pe ko e muli, pe telefua, pe mahaki, pe ʻi he fale fakapōpula, kae ʻikai te mau tauhi koe?’
Da kommer også de til å stille spørsmålet:’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’
45 Pea ʻe toki lea ia kiate kinautolu, ʻo pehē, ‘Ko ʻeku tala moʻoni atu kiate kimoutolu, Ko e meʻa ʻi hoʻomou taʻefai [ia ]ki ha tokotaha ʻoku kihiʻi siʻi hifo [ʻiate kinautolu ]ni, ko hoʻomou taʻefai [ia ]kiate au.’
Og kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’
