< Proverbios 25 >

1 TAMBIÉN estos son proverbios de Salomón, los cuales copiaron los varones de Ezechîas, rey de Judá.
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 Gloria de Dios es encubrir la palabra; mas honra del rey es escudriñar la palabra.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 Para la altura de los cielos, y para la profundidad de la tierra, y para el corazón de los reyes, no hay investigación.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Quita las escorias de la plata, y saldrá vaso al fundidor.
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Aparta al impío de la presencia del rey, y su trono se afirmará en justicia.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 No te alabes delante del rey, ni estés en el lugar de los grandes:
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 Porque mejor es que se te diga, Sube acá, que no que seas humillado delante del príncipe que miraron tus ojos.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 No salgas á pleito presto, no sea que no sepas qué hacer al fin, después que tu prójimo te haya dejado confuso.
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Trata tu causa con tu compañero y no descubras el secreto á otro.
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 No sea que te deshonre el que lo oyere, y tu infamia no pueda repararse.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 Manzana de oro con figuras de plata es la palabra dicha como conviene.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 [Como] zarcillo de oro y joyel de oro fino, es el que reprende al sabio que tiene oído dócil.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 Como frío de nieve en tiempo de la siega, [así es] el mensajero fiel á los que lo envían: pues al alma de su señor da refrigerio.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 [Como] nubes y vientos sin lluvia, [así es] el hombre que se jacta de vana liberalidad.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 Con larga paciencia se aplaca el príncipe; y la lengua blanda quebranta los huesos.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 ¿Hallaste la miel? come lo que te basta; no sea que te hartes de ella, y la vomites.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Detén tu pie de la casa de tu vecino, porque harto de ti no te aborrezca.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 Martillo y cuchillo y saeta aguda, es el hombre que habla contra su prójimo falso testimonio.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 Diente quebrado y pie resbalador, es la confianza en el prevaricador en tiempo de angustia.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 El que canta canciones al corazón afligido, [es como] el que quita la ropa en tiempo de frío, ó el que sobre el jabón [echa] vinagre.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 Si el que te aborrece tuviere hambre, dale de comer pan; y si tuviere sed, dale de beber agua:
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 Porque ascuas allegas sobre su cabeza, y Jehová te lo pagará.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 El viento del norte ahuyenta la lluvia, y el rostro airado la lengua detractora.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 Mejor es estar en un rincón de casa, que con la mujer rencillosa en espaciosa casa.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 [Como] el agua fría al alma sedienta, así son las buenas nuevas de lejanas tierras.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 [Como] fuente turbia y manantial corrompido, [es] el justo que cae delante del impío.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 Comer mucha miel no es bueno: ni el buscar la propia gloria es gloria.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 [Como] ciudad derribada y sin muro, es el hombre cuyo espíritu no tiene rienda.
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.

< Proverbios 25 >