< Salmos 91 >

1 El que habita en el escondedero del Altísimo, morará en la sombra del Omnipotente.
Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,
2 Diré a Jehová: Esperanza mía y castillo mío: Dios mío: asegurarme he en él.
han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»
3 Porque él te escapará del lazo del cazador: de la mortandad de destrucciones.
For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.
4 Con su ala te cubrirá, y debajo de sus alas estarás seguro: escudo y adarga, es su verdad.
Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.
5 No habrás temor de espanto nocturno, ni de saeta que vuele de día,
Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,
6 Ni de pestilencia que ande en oscuridad: ni de mortandad que destruya al mediodía.
for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.
7 Caerán a tu lado mil, y diez mil a tu diestra: a ti no llegará.
Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.
8 Ciertamente con tus ojos mirarás; y verás la recompensa de los impíos.
Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.
9 Porque tú, o! Jehová, eres mi esperanza: y al Altísimo has puesto por tu habitación.
«For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.
10 No se ordenará para ti mal: ni plaga tocará a tu morada.
Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.
11 Porque a sus ángeles mandará cerca de ti, que te guarden en todos tus caminos.
For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.
12 En las manos te llevarán, porque tu pie no tropiece en piedra.
Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.
13 Sobre el león y el basilisco pisarás, hollarás al cachorro del león, y al dragón.
På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.
14 Por cuanto en mí ha puesto su voluntad, yo también le escaparé: ponerle he alto, por cuanto ha conocido mi nombre.
«Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.
15 Llamarme ha, y yo le responderé: con él estaré yo en la angustia: escaparle he, y glorificarle he.
Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.
16 De longura de días le hartaré: y mostrarle he mi salud.
Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»

< Salmos 91 >