Jó 37
1 Disto também o meu coração treme, e salta de seu lugar.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Ouvi atentamente o estrondo de sua voz, e o som que sai de sua boca,
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 Ao qual envia por debaixo de todos os céus; e sua luz até os confins da terra.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Depois disso brama com estrondo; troveja com sua majestosa voz; e ele não retém [seus relâmpagos] quando sua voz é ouvida.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 Deus troveja maravilhosamente com sua voz; ele faz coisas tão grandes que nós não compreendemos.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 Pois ele diz à neve: Cai sobre à terra; Como também à chuva: Sê chuva forte.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 Ele sela as mãos de todo ser humano, para que todas as pessoas conheçam sua obra.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 E os animais selvagens entram nos esconderijos, e ficam em suas tocas.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Da recâmara vem o redemoinho, e dos [ventos] que espalham [vem] o frio.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 Pelo sopro de Deus se dá o gelo, e as largas águas se congelam.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Ele também carrega de umidade as espessas nuvens, [e] por entre as nuvens ele espalha seu relâmpago.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 Então elas se movem ao redor segundo sua condução, para que façam quanto ele lhes manda sobre a superfície do mundo, na terra;
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Seja que ou por vara de castigo, ou para sua terra, ou por bondade as faça vir.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Escuta isto, Jó; fica parado, e considera as maravilhas de Deus.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Por acaso sabes tu quando Deus dá ordem a elas, e faz brilhar o relâmpago de sua nuvem?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Conheces tu os equilíbrios das nuvens, as maravilhas daquele que é perfeito no conhecimento?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 Tu, cujas vestes se aquecem quando a terra se aquieta por causa do [vento] sul,
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 acaso podes estender com ele os céus, que estão firmes como um espelho fundido?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Ensina-nos o que devemos dizer a ele; [pois discurso] nenhum podemos propor, por causa das [nossas] trevas.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Seria contado a ele o que eu haveria de falar? Por acaso alguém falaria para ser devorado?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 E agora não se pode olhar para o sol, quando brilha nos céus, quando o vento passa e os limpa.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Do norte vem o esplendor dourado; em Deus há majestade temível.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 Não podemos alcançar ao Todo-Poderoso; ele é grande em poder; porém ele a ninguém oprime [em] juízo e grandeza de justiça.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Por isso as pessoas o temem; ele não dá atenção aos que [se acham] sábios de coração.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
