Jó 36

1 Prosseguiu Eliú ainda, dizendo:

Og Elihu blev ved og sa:

2 Espera-me um pouco, e eu te mostrarei que ainda há palavras a favor de Deus.

Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

3 Desde longe trarei meu conhecimento, e a meu Criador atribuirei a justiça.

Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

4 Porque verdadeiramente minhas palavras não serão falsas; contigo está um que tem completo conhecimento.

For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

5 Eis que Deus é grande, porém despreza ninguém; grande ele é em poder de entendimento.

Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

6 Ele não permite o perverso viver, e faz justiça aos aflitos.

Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

7 Ele não tira seus olhos do justo; ao contrário, ele os faz sentar com os reis no trono, e [assim] são exaltados.

Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

8 E se estiverem presos em grilhões, e detidos com cordas de aflição,

Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

9 Então ele lhes faz saber as obras que fizeram, e suas transgressões, das quais se orgulharam.

så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

10 E revela a seus ouvidos, para que sejam disciplinados; e lhes diz, para que se convertam da maldade.

og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

11 Se ouvirem, e [o] servirem, acabarão seus dias em prosperidade, e seus anos em prazeres.

Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

12 Porém se não ouvirem, perecerão pela espada, e morrerão sem conhecimento.

Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

13 E os hipócritas de coração acumulam a ira [divina]; e quando ele os amarrar, mesmo assim não clamam.

Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.

14 A alma deles morrerá em sua juventude, e sua vida entre os pervertidos.

De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.

15 Ele livra o aflito de sua aflição, e na opressão ele revela a seus ouvidos.

Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

16 Assim também ele pode te desviar da boca da angústia [para] um lugar amplo, onde não haveria aperto; para o conforto de tua mesa, cheia dos melhores alimentos.

Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

17 Mas tu estás cheio do julgamento do perverso; o julgamento e a justiça te tomam.

Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

18 Por causa da furor, [guarda-te] para que não sejas seduzido pela riqueza, nem que um grande suborno te faça desviar.

La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

19 Pode, por acaso, a tua riqueza te sustentar para que não tenhas aflição, mesmo com todos os esforços de [teu] poder?

Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

20 Não anseies pela noite, em que os povos são tomados de seu lugar.

Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

21 Guarda-te, e não te voltes para a maldade; pois por isto que tens sido testado com miséria.

Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

22 Eis que Deus é exaltado em seu poder; que instrutor há como ele?

Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

23 Quem lhe indica o seu caminho? Quem poderá lhe dizer: Cometeste maldade?

Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

24 Lembra-te de engrandeceres sua obra, a qual os seres humanos contemplam.

Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

25 Todas as pessoas a veem; o ser humano a enxerga de longe.

All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

26 Eis que Deus é grande, e nós não o compreendemos; não se pode descobrir o número de seus anos.

Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

27 Ele traz para cima as gotas das águas, que derramam a chuva de seu vapor;

han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

28 A qual as nuvens destilam, gotejando abundantemente sobre o ser humano.

fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

29 Poderá alguém entender a extensão das nuvens, [e] os estrondos de seu pavilhão?

Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?

30 Eis que estende sobre ele sua luz, e cobre as profundezas do mar.

Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.

31 Pois por estas coisas ele julga aos povos, e dá alimento em abundância.

For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

32 Ele cobre as mãos com o relâmpago, e dá ordens para que atinja o alvo.

Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

33 O trovão anuncia sua presença; o gado também [prenuncia a tempestade] que se aproxima.

Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.