Luka 2
1 Majuwa galii, Kaisari Agustinu mfalumi gwa Rumi kabweriti kulagalira, wantu woseri wa Iushi loseri la Rumi wawalangwi.
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
2 Kuwawalanga aku ndo kuweriti kwa kwanja shipindi Kureniu pakaweriti mkulu gwa mukowa gwa Siriya.
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Su kila muntu kagenditi kulembwa litawu lyakuwi muisi mwakuwi.
Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
4 Viraa Yosefu kaweriti na mwanja gwa kulawa Nazareti mumkowa gwa Galilaya, kagenditi muisi ya Betirehemu mumkowa gwa Yudeya pakayiwukiti Dawudi. Yosefu kagenditi kulii toziya kalawiti mushiyuwuku sha Dawudi.
Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
5 Kagenditi kulii wakalembwi pamuhera na Mariya muheta gwakuwi, yakaweriti na yinda.
for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
6 Pawaweriti kulii Betirehemu, shipindi sha Mariya sha kwiwura mwana shisokiti.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
7 Kamwiwula mwana gwakuwi gwa kwanja mpalu, kamgubikila nguwu na wamgonjeka muliboma lya wang'ombi, toziya womberi wapatiti ndiri pakugonja kunumba ya wahenga.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
8 Kuweriti na walolera wa mifugu, yawaweriti kuntundu pashiru wankulolera mifugu yawu.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
9 Ntumintumi gwa kumpindi gwa Mtuwa kawalawariti walolera wa mifugu na ukwisa wa Mtuwa guwalangaziya. Womberi watiliti nentu,
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
10 kumbiti ntumintumi gwa kumpindi kawagambira, “Namtira! Neni nuwajegerani shisoweru shiwagira, shisoweru ashi hashiwajegeli wantu woseri wanemeleri nentu.
Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
11 Leru muisi ya Mfalumi Dawudi kiwuka Mlopoziya gwenu. Mweni ayu ndo Kristu Mtuwa!
Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
12 Ayi haliweri lilangaliru kwa mwenga, pamusoka kala palii hamumwoni nonu wamgubikira vinguwu vya shiwana wamgonjeka muliboma la wang'ombi.”
Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
13 Palaa palii wantumintumi wamonga wa kumpindi wavuwa nentu, waliwoniti pamuhera wamkwisiti Mlungu, pawalonga,
Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
14 “Ukwisa uweri kwa Mlungu kumpindi nentu, na ponga iweri pasipanu kwa wantu yawamfira Mlungu!”
Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
15 Wantumintumi wa kumpindi pawawukiti kala kuwuya kumpindi kwa Mlungu, walolera wa mifugu wanja kuligambira weni, “Vinu su tugendeni Betirehemu na kulola shintu shashitendikiti, shakatugambiriti Mtuwa.”
Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
16 Su wawuka wagenda kanongola, pawasokiti palii wawawona Mariya na Yosefu na nonu ulii wamgonjeka muliboma la wang'ombi.
Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
17 Walolera wa mifugu pawamwoniti kala nonu ulii, su wanja kutakula ntambu yawapikaniriti kulawa kwa ntumintumi gwa kumpindi kuusu nonu ayu.
og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
18 Muntu yoseri yakapikaniriti hangu kashyeniti visoweru vyawatakuliti walolera wa mifugu.
Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
19 Mariya kavituliti vintu vyoseri avi mumoyu mwakuwi na kavihola mana yakuwi.
men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
20 Walolera wa mifugu wawuyiti pawayimba kwa kumkwisa Mlungu ntambu yawapikaniriti na yawawoniti, iwera ntambu iraa ilii yawapikaniriti kulawa kwa ntumintumi gwa kumpindi.
Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
21 Palisokiti lishaka lya nani, shipindi sha kumwingiziya mwana jandu, wampananiti litawu Yesu, litawu lyeni ali ntumintumi gwa kumpindi kamupananiti kala Mariya pakaweriti ndiri na yinda.
Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
22 Pashisokiti shipindi sha msambu gwa kupungwa kwawu Mariya na Yosefu hangu ndo ifiriwitwi mumalagaliru ga Musa, wamtola mwana wagenda nayu Yerusalemu wamtulili Mtuwa,
Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
23 ntambu yayilembitwi mumalagaliru ga Mtuwa, “Kila mwana gwa kwanja mpalu kafiruwa kutulwa kaweri mnanagala kwa Mtuwa.”
som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
24 Viraa virii wagenditi su walaviyi tambiku ya wankunda wawili ama wana wawili wa teteli, ntambu yayifiruwitwi mulilagaliru ga Mtuwa.
og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
25 Shipindi shiraa shilii kuweriti na muntu yumu yawamshema Simoni yakalikaliti Yerusalemu. Kaweriti muntu kaherepa, muntu yakamfiriziya Mlungu na kaweriti kankulolera kulopoziwa kwa wantu wa Israeli. Rohu Mnanagala kaweriti pamuhera na yomberi,
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
26 na Rohu Mnanagala kamgambiriti kala Simiyoni kulonga hapeni kahowi mpaka kamwoni Kristu yakasyagulitwi na Mtuwa.
og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Su Rohu Mnangala kamlonguziyiti Simiyoni kwingira Mnumba nkulu ya Mlungu. Na palii mawu na tati gwa Yesu wamjegiti Yesu Mnumba nkulu ya Mlungu wamtenderi ntambu yayifiruwitwi mulilagaliru,
Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
28 Simiyoni kamwanka mwana mumawoku mwakuwi na kamkwisa Mlungu pakalonga,
da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
29 “Vinu Mtuwa guweza kumlekeziya ntumintumi gwaku kagendi kwa ponga, toziya gugatimiza galii gagulagaliriti.
Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
30 Masu gangu gawona ulopoziya waku,
for mine øine har sett din frelse,
31 wawutandiritwi palongolu pa wantu woseri.
som du har beredt for alle folks åsyn,
32 Ulangala hawuwalangaziyi njira wantu wawawera ndiri Wayawudi na hawujegi ukwisa kwa wantu waku Israeli.”
et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
33 Tati na mawu gwa mwana walikangashiti nentu ntambu yakatakuliti Simiyoni kuusu mwana gwawu.
Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
34 Simoni kawatekelera, kamgambira Mariya mawu gwa Yesu, “Mwana ayu kasyagulitwi na Mlungu toziya ya kwagamira na kulopoziwa kwa wantu wavuwa Muisraeli. Nayomberi hakaweri lilangaliru kulawa kwa Mlungu kumbiti wantu wavuwa hawamtakuli vidoda,
Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
35 na virii vyawalihola wantu mumyoyu mwawu ndo havimaniki. Na gwenga Mariya utama hawuweri gambira mgoha gwagusongoka, haguwusomi moyu gwaku.”
men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
36 Palii kuweriti na mdala mbuyi gwa Mlungu, litawu lyakuwi Ana, mwana gwa Fanueli gwa likabila la Asheri.
Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
37 Shakapanu kasigaliti mkenja mpaka shipindi pakiwiti mgogolu gwa vinja malongu matatu na msheshi. Shipindi shoseri ashi kalikaliti Munumba nkulu ya Mlungu pakaleka kuliya na pakamluwa Mlungu pashiru na paliwala.
og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
38 Shipindi shila shilii, Ana kiziti na kulonga mayagashii Mlungu na katakuliti visoweru vya mwana kwa wantu woseri wawaweriti wankumuhepera Mlungu kwa kukombolwa kwa Yerusalemu.
Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
39 Maliya na Yosefu pawatenditi kala vyoseri ntambu yanfiruwitwi mulilagaliru ga Mtuwa, su wawuyiti ukaya kwawu Nazareti muisi ya Galilaya.
Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40 Mwana kakula kawera na makakala, su kawera na luhala na Mlungu kamtekelera.
Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
41 Kila mvinja mawu na tati gwa Yesu wagendaga Yerusalemu mumsambu gwa Pasaka.
Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
42 Yesu pakaweriti na vinja lilongu na miwili, wagenditi nayu mumsambu ntambu yayiweriti shitiba.
Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
43 Paguperiti kala msambu gwa Pasaka, wanjiti mwanja gwa kuwuya ukaya, kumbiti Yesu kasigaliti kulaa Kuyerusalemu pota mawu na tati gwakuwi kuvimana.
og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
44 Womberi wavimana Yesu kapamuhera na wantu wa mwanja, wagendagenda lishaka lyoseri, shakapanu wanja kumsakula mwa walongu na waganja wawu.
Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
45 Wamwona ndiri, su wawuyiti Yerusalemu pawamsakula.
og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
46 Lishaka lya tatu wamwoniti Mnumba nkulu ya Mlungu, kalikaliti pamuhera na wafunda wa Mayawudi, kaweriti pakawapikinira na kuwakosiya.
Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
47 Woseri pawampikaniriti vyakatakula, waweriti wankulikangasha ntambu yakeniti mahala na ntambu yakankuliti kwa luhala.
og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
48 Mawu na tati gwakuwi pawamwoniti washeniti. Maliya, mawu gwakuwi, kamkosiya, “Mwana gwenga, ashi gututenda ntambu ayi? Neni na tati gwaku tuweriti twankulishera patukusakula.”
Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
49 Yesu kawankula, “Ntambu gaa mwankunsakula? Muvimana ndiri handa nfiruwa nulikali mnumba mwa Tati gwangu?”
Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
50 Kumbiti tati na mawu gwakuwi wavimana ndiri vyakawankuliti.
Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Yesu pakawuyiti pamuhera na mawu na tati gwakuwi Kunazareti, kendereyiti kuwajimira. Mawu gwakuwi kendeleyiti kulihola mmoyu mwakuwi.
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
52 Yesu kendereyiti kukula munshimba pamuhera na luhala na kumfiliziya Mlungu pamuhera na wantu.
Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
