Luka 1
1 Mtuwa Teufili. Wantu wavua wajeriti kulemba vitwatira vyavitendikiti pakati pa twenga.
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 Walembiti ntambu yawatugambiriti vilii vyawaviwoniti kwa masu gawu kwanjira pavyanjiti, na walii yawabweriti Shisoweru Shiwagira.
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 Su mkulu Teufili, toziya nuvigendiriti weri vitwatira vyoseri avi kwanjira pavyanjiti, mona ifaa na neni nukulemberi weri ntambu yayirawiriti.
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 Ntenda hangu, su na gwenga gupati kuvimana nakaka toziya ya vitwatira avi vyanukufunditi.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 Shipindi sha Herodi mfalumi gwa Yudeya, kuweriti na mkulu gwa numba ya Mlungu litawu lyakuwi wamshema Zakariya, yakaweriti gwa shipinga sha watambika sha Abiya. Mdala gwakuwi litawu lyakuwi wamshema Elizabeti nayomberi kaweriti gwa shiyiwuku sha mtambika Aruni.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 Na woseri wawili waweriti wantu wa matendu gaherepa kulongolu kwa Mlungu, walikala pawagajimira malagaliru goseri ga Mtuwa.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 Kumbiti weriti wahera nonu, toziya Elizabeti kaweriti mpendi, vinu woseri wawili waweriti wagogolu.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Lishaka limu Zakariya kaweriti kankutenda lihengu lyakuwi lya utambika Mnumba nkulu ya Mlungu, toziya shiweriti shipindi shakuwi sha kutambika.
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 Kulawirana na vitiba vya watambika, Zakariya kasyagulitwi kwa kugalambuziya simbi kwingira Mnumba nkulu ya Mlungu su katumiziyi ubani.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 Shipindi Zakariya pakaweriti kankutumiziya ubani, lipinga lya wantu waweriti walivaga pamuhera kunja wankumluwa Mlungu.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Ntumintumi gwa kumpindi gwa Mtuwa kamlawiriti Zakariya, kagolokiti uwega wa kumliwu pashitalawanda sha kutambikira ubani.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Zakariya pakamwoniti, kalilimuka, kaweriti na lyoga.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 Kumbiti ntumintumi gwa kumpindi kamgambiriti, “Nagutira Zakariya! Mlungu kapikanira kala kuluwa kwaku. Mdala gwaku Elizabeti hakakuleleri mwana mpalu. Na mwana ayu litawu lyakuwi gumshemi Yohani.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 Yomberi hakaweri nemeru na nemeleru kwaku, wantu wavuwa hawaweri na nemeleru kwa kwiwuka kwakuwi.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 Yomberi hakaweri mkulu pamasu pa Mtuwa, hakalandi ndiri divayi ama ujimbi, yomberi hakamemi Rohu Mnanagala kwanjira mumtima mwa mawu gwakuwi.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 Hakawatendi wantu wavuwa wa Israeli wamuwuyiri Mtuwa Mlungu gwawu.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 Yomberi hakamlongoleri Mtuwa, hakaweri na makakala pamuhera na uwezu ntambu yakaweriti Eliya mbuyi gwa Mlungu. Hakawajegi kayi pamuhera wana na watati, hakawawuziyi wantu yawamjimira ndiri Mlungu kuwera na maholu ga wantu yawamfiriziya Mlungu na kumtandira Mtuwa wantu yawasyagulitwi.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Zakariya kamkosiya ntumintumi gwa kumpindi, “Hanuvimani hashi shisoweru ashi? Toziya neni pamuhera na mdala gwangu twawagogolu.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Ntumintumi gwa kumpindi kamwankula, “Neni Gaburieli yangoloka kulongolu kwa Mlungu, ndo kantuma ntakuli na gwenga na kukugambira shisoweru ashi shiwagira.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 Vinu guloli! Toziya gujimira ndiri shisoweru shangu, ashi hashitendeki kwa shipindi shakuwi, vinu haguweri bubu, haguwezi ndiri kutakula mpaka lishaka lilii pashilawira shisoweru ashi.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Lipinga lya wantu liweriti lyankumuhepera Zakariya na walikangasha kwa kukawa kwakuwi mulii Mnumba nkulu ya Mlungu.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Pakalawiti kasinditi kutakula nawomberi, nayomberi kendereyiti kuwalanguziya kwa mawoku hera, nawomberi wavimaniti kuwera kawoniti shintu Mnumba nkulu ya Mlungu.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Pashiperiti kala shipindi shakuwi sha kutenda lihengu Mnumba nkulu ya Mlungu, kagenditi ukaya kwakuwi.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Pa mashaka galii mdala gwakuwi Elizabeti kawera na yinda, kalikaliti mnumba kwa myezi muhanu,
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 kalitakuliti, “Vinu Mtuwa kamonera lusungu kwa kumusilira soni zyangu kulongolu kwa wantu.”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Yinda ya Elizabeti pasokiti myezi sita, Mlungu kamtumiti Gaburieli ntumintumi gwa kumpindi kagendi mpaka Galilaya, lushi lwa Nazareti.
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 Kaweriti na shisoweru kwa muhinga bikira yakahetitwi na muntu yawamshema Yosefu, gwa shiyiwuku sha Dawudi, litawu lyakuwi ayu bikira ndo Mariya.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Ntumintumi gwa kumpindi kamwiziriti Mariya na kumulamusiya, “Gwakashina? Ponga iweri pamuhera na gwenga! Mtuwa kapamuhera na gwenga, kakupanana upendelewu.”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Mariya kalisheliti nentu, toziya ya shisoweru sha ntumintumi gwa kumpindi, kaliholiti mumoyu pakalikosiya, “Kulamusiya aku kwana mana gaa?”
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 Ntumintumi gwa kumpindi kamgambiriti Mariya, “Nagutira Mariya, Mlungu kakupapanana manemu.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 Guloli, haguweri na yinda na kwiwula mwana mpalu na litawu lyakuwi hagumshemi Yesu.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Ayu hakaweri mkulu, hawamshemi mwana gwa Mlungu na Mtuwa Mlungu hakampanani shibanta sha ufalumi sha Dawudi mbuyi gwakuwi.
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 Hakakolimlima lukolu lwa Yakobu mashaka goseri na ufalumi wakuwi hapeni uweri na upeleru.” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Mariya kamgambiriti ntumintumi gwa kumpindi, “Neni haneliwoni na mpalu! Hashiweri ashi shisoweru ashi?”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Ntumintumi gwa kumpindi kamuwankula, “Rohu Mnanagala hakizi kwaku na makakala ga Mlungu hagakwizili. Toziya ayi mwana hakiwukili hakaweri mnanagala, hakashemwi Mwana gwa Mlungu.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Gumuholi mlongu gwaku Elizabeti, yomberi yawamshemiti mpendi kumbiti hakaleri mwana mpalu muugogolu wakuwi na mwezi agu ndo mwezi gwa sita kwa yinda yakuwi.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 Toziya kwahera shintu shashikamala kwa Mlungu.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 Mariya katakula, “Neni na ntumintumi gwa Mtuwa! Iweri kwa neni ntambu ya gulongiti.” Ntumintumi gwa kumpindi kawukiti na kugenda zakuwi.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Mashaka galii Mariya kawukiti kagenditi mpaka isi ya mulugongu lwa Yudeya.
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 Aku kingiriti mnumba mwa Zakariya na kamlamsiyiti Elizabeti.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Elizabeti pakapikaniriti ntambu Mariya yakamlamsiyiti, nonu kadunkula mumtima mwakuwi. Elizabeti kamemiti Rohu Mnanagala,
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 Elizabeti kalonga, “Gutekelerwa gwenga pakati pa wadala woseri na katekelerwi mwana hakiwukili mumtima mwaku.
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Neni na gaa ata mawu gwa Mtuwa gwangu kanizili neni?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 Nakugambira, palaa pampikaniriti ntambu yagunamusiyiti, nonu kadunkula kwa kunemelera mumtima mwangu.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Mbaka gwenga toziya gujimira kuwera havitendeki vitwatira vyakakugambiriti Mtuwa.”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 Mariya kalonga, “Moyu gwangu gumkwisa Mtuwa,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 Na rohu yangu yankunemelera, Toziya Mlungu ndo Mlopoziya gwangu.
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 Toziya kamonera lusungu neni ntumintumi gwakuwi. Kwanjira vinu wantu woseri hawalongi Mlungu kantekelera,
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 Toziya ya shintu shikulu shakantendera Mlungu. Litawu lyakuwi linanagala.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 Kawalanguziya lusungu lwakuwi Kwa walii yawampanana ligoya kwa shiyiwuku na shiyiwuku.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Katenda vitwatira vikulu kwa liwoku lyakuwi, Kawapalasiya yawawera na msindu pamuhera na mipangu ya myoyu yawu.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 Kawasulusiya yawawera na likakala mu ukolamlima wawu, Na kawakweniziya wananagala.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 Yawawera na njala kawayikutiziya vintu viherepa, Na walunda kawawusiya mawoku hera.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Katenda shakatakuliti kwa wambuyi wetu wagona, Kiza kumtanga Israeli ntumintumi gwakuwi.
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Mariya kalikaliti pamuhera na Elizabeti kwa shipindi sha myezi mitatu, shakapanu kawuyiti ukaya kwakuwi.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Shipindi sha Elizabeti kwiwura shisokiti, kiwuliti mwana mpalu.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Wantu wapakwegera wakuwi na walongu wakuwi pawapikaniriti visoweru viherepa vya kulikangasha Mtuwa vyakavitenditi kwa Elizabeti, womberi wanemeleriti pamuhera na yomberi.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Palipititi lijuwa limu, womberi wiziti kumwingiziya jandu mwana, wafira kumpanana litawu lya tati gwakuwi, Zakariya.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 Kumbiti mawu gwakuwi kalonga, “Hangu ndiri! Litawu lyakuwi hawamshemi Yohani.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Wamgambira, “Kwehera muntu muwalongu waku yawamshema litawu ali!”
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 Wamlanguziyiti langaliru tati gwakuwi, wavimana ntambu hakamshemi.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Zakariya kaluwiti shibawu na kalemba hangu, “Litawu lyakuwi ndo Yohani.” Kila muntu kalikangasha.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Pala palii Zakariya kanjiti kayi kutakula, kanjiti kumkwisa Mlungu.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 Lyoga lyayingiriti woseri yawalikaliti pakwegera nayomberi na visoweru avi vyoseri vyeniyiti muisi yoseri ya mulugongu mwa Yudeya.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 Woseri yawapikaniriti vitwatira avi, waliholiti mumyoyu mwawu pawalonga, “Mwana ayu hakaweri gwa ntambu gaa?” Toziya nakaka makakala ga Mtuwa hagaweri pamuhera nayomberi.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Zakariya, tati gwa Yohani kamemiziwiti Rohu Mnanagala, katungiti shisoweru shiwagira sha Mlungu.
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 Tumkwisi Mtuwa, Mlungu gwa Israeli! Kiza kuwatanga wantu wakuwi na kuwakombola.
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 Katupanana mlopoziya mkulu Mushiyiwuku sha Dawudi ntumintumi gwakuwi.
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 Hakatulopoziyi kulawa mumawoku mwa wangondu wetu na kutulaviya kulawa mumakakala mwa woseri yawatufira ndiri.
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 Kalongiti hakawawoneri lusungu wambuyi wetu, na kulihola lipatanu lyakuwi linanagala.
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 Kulirapa kwakamlapiriti Aburahamu mbuyi gwetu,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 kuwera hakatutangi twenga tulopoziwi kulawa kwa wangondu wetu. Katugambira tumtenderi Mlungu pota na lyoga,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 tuweri wananagala yatumfiriziya Mlungu mashaka goseri ga makaliru getu.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 “Na gwenga mwana gwangu, hawakushemi mbuyi gwa Mlungu kakumpindi nentu. Toziya hagumlongoleri Mtuwa kumnyawila njira yakuwi,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 haguwagambiri wantu wakuwi kuwera hawalopoziwi kwa kuwawusilira vidoda vyawu.
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 Mlungu gwetu mnanagala na yakawera na lusungu. Hakatulavilili gulangala gwa ulopoziya kulawa kumpindi,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 na kawalangazira woseri yawalikala muluwindu lwa kuhowa, na kuwalonguziya magulu getu munjira ya ponga.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 Mwana kendereyiti kukula nshimba na kuwera na makakala murohu. Kalikaliti kushiwala mpaka lishaka lya kuliranguziya mweni kwa wantu wa Israeli.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
