Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What shall we say then that Abraham our father obtained according to the flesh?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
for if Abraham were justified by works, he hath something to boast of; but this he hath not before God:
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
for what saith the scripture? "Abraham believed God, and it was counted to him for righteousness."
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now to him that worketh the reward is not reckoned as a favor, but as a debt:
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
but to him that worketh not, but believeth on Him who justifieth the ungodly, his faith is accounted for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
As David also describeth the blessedness of the man to whom: God imputeth righteousness without works, saying,
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
"Blessed are they whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered:
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
blessed is the man to whom the Lord imputeth not sin."
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Now is this blessedness upon the circumcised only, or upon the uncircumcised also? for we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it accounted to him? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he received the sign of circumcision as a seal of the righteousness of the faith which he had in uncircumcision: that he might be the father of all that believe though not circumcised, that righteousness may be imputed to them also:
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and the father of circumcision to those, who not only are of the circumcision, but also walk in the steps of that faith of our father Abraham, which he had in uncircumcision.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promise made to Abraham, or to his seed, that he should be heir of the world, was not by the law, but by the righteousness of faith:
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
for if they only that are of the law be heirs, faith is made useless, and the promise is become of no effect.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
Now the law worketh wrath; for where there is no law, there is no transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
And therefore it is of faith, that it might be by grace, that so the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
(as it is written, "I have made thee a father of many nations,") in the sight of Him whom he believed, even God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not as if they were:
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
who against hope believed, with hope, that he should be the father of many nations, according to that which was said unto him, "So shall thy seed be."
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And not being weak in faith, he considered not his own body now dead, being about an hundred years old; nor the deadness of Sarah's womb.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
He hesitated not at the promise of God through unbelief: but was strong in faith, giving glory to God,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and being fully persuaded, that what was promised He was able to perform:
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
and therefore it was imputed to him for righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now it was not written on his account only, that it was imputed to him:
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but for our sakes also, to him it will be imputed, as we believe on Him that raised up Jesus our Lord from the dead:
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered for our offences, and was raised again for our justification.
