Romerne 10

1 Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.

Brothers, certainly the will of my heart, and my prayer to God, is for them unto salvation.

2 For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;

For I offer testimony to them, that they have a zeal for God, but not according to knowledge.

3 for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.

For, being ignorant of the justice of God, and seeking to establish their own justice, they have not subjected themselves to the justice of God.

4 For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.

For the end of the law, Christ, is unto justice for all who believe.

5 For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»

And Moses wrote, about the justice that is of the law, that the man who will have done justice shall live by justice.

6 Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?

But the justice that is of faith speaks in this way: Do not say in your heart: “Who shall ascend into heaven?” (that is, to bring Christ down);

7 eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)

“Or who shall descend into the abyss?” (that is, to call back Christ from the dead). (Abyssos g12)

8 Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,

But what does Scripture say? “The word is near, in your mouth and in your heart.” This is the word of faith, which we are preaching.

9 for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;

For if you confess with your mouth the Lord Jesus, and if you believe in your heart that God has raised him up from the dead, you shall be saved.

10 for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.

For with the heart, we believe unto justice; but with the mouth, confession is unto salvation.

11 For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»

For Scripture says: “All those who believe in him shall not be confounded.”

12 For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.

For there is no distinction between Jew and Greek. For the same Lord is over all, richly in all who call upon him.

13 For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.

For all those who have called upon the name of the Lord shall be saved.

14 Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?

Then in what way will those who have not believed in him call upon him? Or in what way will those who have not heard of him believe in him? And in what way will they hear of him without preaching?

15 Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»

And truly, in what way will they preach, unless they have been sent, just as it has been written: “How beautiful are the feet of those who evangelize peace, of those who evangelize what is good!”

16 Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»

But not all are obedient to the Gospel. For Isaiah says: “Lord, who has believed our report?”

17 So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.

Therefore, faith is from hearing, and hearing is through the Word of Christ.

18 Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»

But I say: Have they not heard? For certainly: “Their sound has gone forth throughout all the earth, and their words unto the limits of the whole world.”

19 Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»

But I say: Has Israel not known? First, Moses says: “I will lead you into a rivalry with those who are not a nation; in the midst of a foolish nation, I will send you into wrath.”

20 Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»

And Isaiah dares to say: “I was discovered by those who were not seeking me. I appeared openly to those who were not asking about me.”

21 Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»

Then to Israel he says: “All day long I have stretched out my hands to a people who do not believe and who contradict me.”