Romerne 10

1 Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.

Brethren, my heart’s desire and prayer to God for Israel is, that they may be saved.

2 For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;

For I testify for them, that they have a zeal for God, but not according to knowledge.

3 for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.

For being ignorant of God’s righteousness, and seeking to establish their own plan of justification, they have not submitted to the righteousness of God.

4 For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.

For Christ is the end of the law for justification, to every one that believes.

5 For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»

For Moses describes the justification which is by the law: That the man who does these things shall live by them.

6 Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?

But the justification by faith speaks thus: Say not in your heart, Who shall ascend into heaven? that is, to bring Christ down;

7 eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)

or, Who shall descend into the abyss? that is, to bring Christ again from the dead. (Abyssos g12)

8 Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,

But what says it? The word is near you, in your mouth and in your heart; that is, the word of faith which we preach;

9 for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;

that if you will confess with your mouth, that Jesus is Lord, and will believe in your heart that God has raised him from the dead, you shall be saved.

10 for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.

For with the heart we believe, in order to justification; and with the mouth we make confession, it order to salvation.

11 For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»

For the scripture says: He that believes on him shall not be ashamed.

12 For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.

For there is no difference between the Jew and the Greek; for the same Lord of all is rich to all that call on him:

13 For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.

For every one that calls on the name of the Lord shall be saved.

14 Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?

How, then, shall they call on him in whom they have not believed? And how shall they believe in him of whom they have not heard? And how shall they hear without a preacher?

15 Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»

And how shall they preach, unless they be sent? As it is written: How beautiful are the feet of those who preach the gospel of peace, who bring joyous news of good things!

16 Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»

But they have not all obeyed the gospel; for Isaiah says: Lord, who has believed our report?

17 So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.

So, then, faith comes by hearing, and hearing by the word of God.

18 Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»

But I say: Have they not heard? Yes, verily; their voice has gone forth into all the earth: and their words to the ends of the world.

19 Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»

But I say: Did not Israel know? First, Moses says: I will excite you to jealousy by that which is no nation; and by a foolish nation I will provoke you to wrath.

20 Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»

But Isaiah is very bold, and says: I was found by them that sought me not: I was made manifest to them that asked not after me.

21 Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»

But with respect to Israel, he says: All day long have I stretched out my hands to a disobedient and contradicting people.