< Salmenes 71 >

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!
En ti, oh SEÑOR, he esperado; no sea yo confundido para siempre.
2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!
Hazme escapar, y líbrame en tu justicia; inclina tu oído hacia mí y sálvame.
3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.
Seme por peña de fortaleza, adonde recurra yo continuamente; has mandado que yo sea salvo; porque tú eres mi roca, y mi castillo.
4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!
Dios mío, líbrame de la mano del impío, de la mano del perverso y violento.
5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.
Porque tú eres mi esperanza, Señor DIOS; seguridad mía desde mi juventud.
6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.
Por ti he sido sustentado desde el vientre; de las entrañas de mi madre tú fuiste el que me sacaste; de ti ha sido siempre mi alabanza.
7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.
Como prodigio he sido a muchos, y tú mi refugio fuerte.
8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.
Sea llena mi boca de tu alabanza, de tu gloria todo el día.
9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!
No me deseches en el tiempo de la vejez; cuando mi fuerza se acabare, no me desampares.
10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,
Porque mis enemigos han tratado de mí; y los que acechan mi alma, consultaron juntamente.
11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»
Diciendo: Dios lo ha dejado; perseguid y tomadle, porque no hay quien le libre.
12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!
Oh Dios, no te alejes de mí; Dios mío, acude pronto a mi socorro.
13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!
Sean avergonzados, perezcan los adversarios de mi alma; sean cubiertos de vergüenza y de confusión los que buscan mi mal.
14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.
Mas yo siempre esperaré, y añadiré sobre toda tu alabanza.
15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.
Mi boca publicará tu justicia y tu salud todo el día, aunque no sé el número de ellas.
16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.
Iré en la valentía del Señor DIOS; haré memoria de tu justicia, de la tuya solamente.
17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.
Oh Dios, me enseñaste desde mi juventud y hasta ahora; manifestaré tus maravillas.
18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.
Y aun hasta la vejez y las canas; oh Dios, no me desampares; hasta que denuncie tu brazo a la posteridad; tus valentías a todos los que han de venir.
19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?
Y tu justicia, oh Dios, hasta lo excelso; porque has hecho grandes cosas; Oh Dios, ¿quién como tú?
20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.
Tú, que me has hecho ver muchas angustias y males; volverás y me darás vida, y de los abismos de la tierra volverás a levantarme.
21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.
Aumentarás mi grandeza, y volverás a consolarme.
22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.
Asimismo yo te alabaré con instrumento de salterio, oh Dios mío; tu verdad cantaré yo a ti en el arpa, oh Santo de Israel.
23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.
Mis labios se alegrarán cuando cantare alabanzas a ti; y mi alma, a la cual redimiste.
24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.
Asimismo mi lengua hablará también de tu justicia cada día; por cuanto fueron avergonzados, porque fueron confundidos los que mi mal procuraban.

< Salmenes 71 >