< Salmenes 129 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
گۆرانی گەشتیاران. «لە گەنجییەتیم زۆر هەراسانیان کردم!» با ئێستا ئیسرائیل بڵێت:
2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
«لە گەنجییەتیم زۆر هەراسانیان کردم! بەڵام بەسەرمدا زاڵ نەبوون.
3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
جوتیارەکان جووتیان لەسەر پشتم کرد و هێڵی جووتەکانیان درێژکردەوە.»
4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
بەڵام یەزدان ڕاستودروستە، پەتی بەدکارانی پچڕاند.
5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
با هەموو ئەوانەی ڕقیان لە سییۆنە ڕیسوا بن و ببەزن.
6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
با بە دەردی گیای سەربان بچن، پێش ئەوەی گەشە بکات وشک دەبێت،
7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
ئەوەی نە دەستی دروێنەکەر پڕ دەکات و نە باوەشی گیشەکەر.
8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»
با ئەوانەی بەلایانەوە تێدەپەڕن پێیان نەڵێن: «بەرەکەتی یەزدانتان لێ بێت! بە ناوی یەزدان داوای بەرەکەتتان بۆ دەکەین!»

< Salmenes 129 >