< Salmenes 102 >

1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
نوێژی هەژارێکی ورەڕووخاو، کە هاواری دەباتە بەردەم یەزدان. ئەی یەزدان، گوێ لە نوێژم بگرە، با هاوارم بگاتە لات.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
لە ڕۆژی تەنگانەدا ڕووی خۆتم لێ مەشارەوە، لەو ڕۆژەی کە هاوارت بۆ دەکەم گوێم بۆ شل بکە، زوو وەڵامم بدەوە.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
ڕۆژگارم وەک دووکەڵ ڕەوییەوە، ئێسکم وەک پشکۆ گڕی گرتووە.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
هەڵپڕووکاوە، دڵم وشک بووەتەوە، نانخواردنم لەبیر نەماوە.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
لە دەنگی ناڵەم ئێسکم بە پێستمەوە نووساوە.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
وەک کوندەپەپووی بیابانی چۆڵەوانیم لێهاتووە، وەک کوندەپەپووی کەلاوەم لێهاتووە.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
ڕادەکشێم و وەک چۆلەکەیەکی تەنهای سەربانم لێهاتووە.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
بە درێژایی ڕۆژ دوژمنەکانم سووکایەتیم پێ دەکەن، ئەوانەی لە دژی منن وەک شێتیان لێ هاتووە، نەفرەتم لێدەکەن.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
بۆیە خۆڵەمێش دەخۆم وەک نان، فرمێسکم تێکەڵ بە خواردنەوەم بووە،
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
لەبەر تووڕەیی زۆری تۆ، چونکە هەڵتگرتم و فڕێتدام.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
ڕۆژگارم وەک سێبەری خوارە، خۆشم وەک گیا وشک دەبمەوە.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
تۆش ئەی یەزدان، هەتاهەتایە لەسەر تەختی، نەوە دوای نەوە یادت دەکەنەوە.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
تۆ هەڵدەستیت و بەزەییت بە سییۆن دێتەوە، چونکە ماوەی میهرەبانییە، کاتی هاتووە.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
خزمەتکارەکانت بە تاسەوەن بۆ بەردەکانی، دڵیان دەسووتێ بۆ خۆڵەکەی.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
هەموو نەتەوەکان لە ناوی یەزدان دەترسن، هەموو پاشاکانی زەویش لە شکۆمەندیت،
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
چونکە کە یەزدان سییۆن بنیاد دەنێتەوە، بە شکۆمەندی خۆی دەبینرێت.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
ئاوڕ لە نوێژی ڕووتوڕەجاڵەکان دەداتەوە، نوێژەکانیان بە کەم نازانێت.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
ئەمە بۆ نەوەی داهاتوو دەنووسرێت، تاکو ئەو نەوەیە ستایشی یەزدان بکەن، کە هێشتا لەدایک نەبوونە:
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
«یەزدان لە بەرزایی پیرۆزگای خۆیەوە دەڕوانێتە خوارێ، لە ئاسمانەوە سەیری زەوی دەکات،
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
بۆ ئەوەی گوێی لە ناڵەی دیلەکان بێت، ئەوانە ئازاد بکات کە دراونەتە دەست مردن.»
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
جا لە سییۆن ناوی یەزدان ڕادەگەیەنرێت، لە ئۆرشەلیم ستایشی،
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
کاتێک گەلان و پاشایەتییەکان پێکەوە بۆ پەرستنی یەزدان کۆدەبنەوە.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
لە ناوەڕاستی تەمەنم هێزی کزکردم، ڕۆژگاری کورتکردم.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
گوتی: «ئەی خودای من، لە ناوەڕاستی ڕۆژگارم لام مەدە، ساڵانی تۆ بۆ نەوە دوای نەوەیە.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
لە سەرەتاوە بناغەی زەویت دانا، ئاسمانیش دەستکردی تۆیە.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
ئەوان لەناودەچن، بەڵام تۆ دەمێنیت، هەموو وەک کراس کۆن دەبن، وەک جلوبەرگ دەیانگۆڕیت و فڕێدەدرێن.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
بەڵام تۆ هەروەک خۆتی، ساڵانی تۆ کۆتایی نایەت.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
کوڕی خزمەتکارەکانت نیشتەجێ دەبن و نەوەکانیان لەبەردەمت دەچەسپێن.»

< Salmenes 102 >