Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
[My] son, keep my words, and hide with thee my commandments. [My] son, honour the Lord, and thou shalt be strong; and fear none but him:
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
keep my commandments, and thou shalt live; and [keep] my words as the pupils of [thine] eyes.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
And bind them on thy fingers, and write [them] on the table of thine heart.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Say that wisdom is thy sister, and gain prudence as an acquaintance for thyself;
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
that she may keep thee from the strange and wicked woman, if she should assail thee with flattering words.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
For she looks from a window out of her house into the streets, at one whom she may see of the senseless ones, a young man void of understanding,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
passing by the corner in the passages near her house,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
and speaking, in the dark of the evening,
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
when there happens [to be] the stillness of night and of darkness:
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
and the woman meets him having the appearance of a harlot, that causes the hearts of young men to flutter.
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
And she is fickle, and debauched, and her feet abide not at home.
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
For at one time she wanders without, and at [another] time she lies in wait in the streets, at every corner.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
Then she caught him, and kissed him, and with an impudent face said to him,
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
I have a peace-offering; today I pay my vows:
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
therefore I came forth to meet thee, desiring thy face; [and] I have found thee.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
I have spread my bed with sheets, and I have covered it with double tapestry from Egypt.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
I have sprinkled my couch with saffron, and my house with cinnamon.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Come, and let us enjoy love until the morning; come, and let us embrace in love.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
For my husband is not at home, but is gone on a long journey,
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
having taken in his hand a bundle of money: after many days he will return to his house.
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
So with much converse she prevailed on him to go astray, and with the snares of her lips forced him from [the right path].
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
And he followed her, being gently led on, and [that] as an ox is led to the slaughter, and as a dog to bonds, or as a hart shot in the liver with an arrow:
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
and he hastens as a bird into a snare, not knowing that he is running for [his] life.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Now then, [my] son, hearken to me, and attend to the words of my mouth.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Let not thine heart turn aside to her ways:
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
for she has wounded and cast down many, and those whom she has slain are innumerable.
