Salomos Ordsprog 6
1 Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
[My] son, if thou become surety for thy friend, thou shalt deliver thine hand to an enemy.
2 er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
For a man's own lips become a strong snare to him, and he is caught with the lips of his own mouth.
3 gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
[My] son, do what I command thee, and deliver thyself; for on thy friend's account thou art come into the power of evil [men]: faint not, but stir up even thy friend for whom thou art become surety.
4 unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
Give not sleep to thine eyes, nor slumber with thine eyelids;
5 Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
that thou mayest deliver thyself as a doe out of the toils, and as a bird out of a snare.
6 Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
Go to the ant, O sluggard; and see, and emulate his ways, and become wiser than he.
7 Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
For whereas he has no husbandry, nor any one to compel him, and is under no master,
8 men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
he prepares food for himself in the summer, and lays by abundant store in harvest. Or go to the bee, and learn how diligent she is, and how earnestly she is engaged in her work; whose labours kings and private men use for health, and she is desired and respected by all: though weak in body, she is advanced by honouring wisdom.
9 Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
How long wilt thou lie, O sluggard? and when wilt thou awake out of sleep?
10 Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
Thou sleepest a little, and thou restest a little, and thou slumberest a short [time], and thou foldest thine arms over thy breast a little.
11 so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
Then poverty comes upon thee as an evil traveller, and want as a swift courier: but if thou be diligent, thine harvest shall arrive as a fountain, and poverty shall flee away as a bad courier.
12 Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
A foolish man and a transgressor goes in ways that are not good.
13 som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
And the same winks with the eye, and makes a sign with his foot, and teaches with the beckonings of his fingers.
14 med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
[His] perverse heart devises evils: at all times such a one causes troubles to a city.
15 Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
Therefore his destruction shall come suddenly; overthrow and irretrievable ruin.
16 Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
For he rejoices in all things which God hates, and he is ruined by reason of impurity of soul.
17 Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
The eye of the haughty, a tongue unjust, hands shedding the blood of the just;
18 hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
and a heart devising evil thoughts, and feet hastening to do evil, —[are hateful to God].
19 den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
An unjust witness kindles falsehoods, and brings on quarrels between brethren.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
[My] son, keep the laws of thy father, and reject not the ordinances of thy mother:
21 Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
but bind them upon thy soul continually, and hang them as a chain about thy neck.
22 Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
Whensoever thou walkest, lead this along and let it be with thee; that it may talk with thee when thou wakest.
23 For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
For the commandment of the law is a lamp and a light; a way of life; reproof also and correction:
24 Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
to keep thee continually from a married woman, and from the calumny of a strange tongue.
25 Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
Let not the desire of beauty overcome thee, neither be thou caught by thine eyes, neither be captivated with her eyelids.
26 For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
For the value of a harlot is as much as of one loaf; and a woman hunts for the precious souls of men.
27 Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
Shall any one bind fire in his bosom, and not burn his garments?
28 Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
or will any one walk on coals of fire, and not burn his feet?
29 So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
So is he that goes in to a married woman; he shall not be held guiltless, neither any one that touches her.
30 Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
It is not to be wondered at if one should be taken stealing, for he steals that when hungry he may satisfy his soul:
31 Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
but if he should be taken, he shall repay sevenfold, and shall deliver himself by giving all his goods.
32 Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
But the adulterer through want of sense procures destruction to his soul.
33 Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
He endures both pain and disgrace, and his reproach shall never be wiped off.
34 For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
For the soul of her husband is full of jealousy: he will not spare in the day of vengeance.
35 Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
He will not forego [his] enmity for any ransom: neither will he be reconciled for many gifts.
