< Salomos Ordsprog 24 >

1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
なんぢ惡き人を羨むことなかれ 又これと偕に居らんことを願ふなかれ
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
そはその心に暴虐をはかり その口唇に人を害ふことをいへばなり
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
家は智慧によりて建られ 明哲によりて堅くせられ
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
また室は知識によりて各種の貴く美しき寳にて充されん
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
智慧ある者は強し 知識ある人は力をます
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
汝よき謀計をもて戦闘をなせ 勝利は議者の多きによる
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
智慧は高くして愚なる者の及ぶところにあらず 愚なる者は門にて口を啓くことをえず
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
惡をなさんと謀る者を邪曲なる者と稱ふ
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
愚なる者の謀るところは罪なり 嘲笑者は人に憎まる
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
汝もし患難の日に氣を挫かば汝の力は弱し
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
なんぢ死地に曳れゆく者を拯へ 滅亡によろめきゆく者をすくはざる勿れ
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
汝われら之を知らずといふとも心をはかる者これを暁らざらんや 汝の霊魂をまもる者これを知ざらんや 彼は聲のおのおのの行爲によりて人に報ゆべし
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
わが子よ蜜を食へ 是は美ものなり また蜂のすの滴瀝を食へ 是はなんぢの口に甘し
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
智慧の汝の霊魂におけるも是の如しと知れ これを得ばかならず報いありて汝の望すたれじ
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
惡者よ義者の家を窺ふことなかれ その安居所を攻ること勿れ
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
そは義者は七次たふるるともまた起く されど惡者は禍災によりて亡ぶ
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
汝の仇たふるるとき樂しむこと勿れ 彼の亡ぶるときこころに喜ぶことなかれ
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
恐くはヱホバこれを見て惡しとし その震怒を彼より離れしめたまはん
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
なんぢ惡者を怒ることなかれ 邪曲なる者を羨むなかれ
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
それ惡者には後の善賚なし 邪曲なる爲の燈火は滅されん
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
わが子よヱホバと王とを畏れよ 叛逆者に交ること勿れ
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
斯るものらの災渦は速におこる この兩者の滅亡はたれか知えんや
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
是等もまた智慧ある者の箴言なり 偏り鞫するは善らず
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
罪人に告て汝は義しといふものをは衆人これを詛ひ諸民これを惡まん
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
これを譴る者は恩をえん また福祉これにきたるべし
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
ほどよき應答をなす者は口唇に接吻するなり
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
外にて汝の工をととのへ田圃にてこれを自己のためにそなへ 然るのち汝の家を建よ
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
故なく汝の鄰に敵して證することなかれ 汝なんぞ口唇をもて欺くべけんや
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
彼の我に爲しし如く我も亦かれになすべし われ人の爲ししところに循ひてこれに報いんといふこと勿れ
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
われ曾て惰人の田圃と智慧なき人の葡萄園とをすぎて見しに
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
荊棘あまねく生え薊その地面を掩ひ その石垣くづれゐたり
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
我これをみて心をとどめこれを観て教をえたり
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
しばらく臥し 暫らく睡り 手を叉きて又しばらく休む
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
さらば汝の貧窮は盗人のごとく汝の欠乏は兵士の如くきたるべし

< Salomos Ordsprog 24 >