Salomos Ordsprog 19

1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.

Il povero, che cammina nella sua integrità, Val meglio che il perverso di labbra, il quale [è] stolto.

2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.

Come chi è frettoloso di piedi incappa; Così non [vi è] alcun bene, quando l'anima è senza conoscimento.

3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.

La stoltizia dell'uomo perverte la via di esso; E pure il suo cuore dispetta contro al Signore.

4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.

Le ricchezze aggiungono amici in gran numero; Ma il misero è separato dal suo intimo amico.

5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.

Il falso testimonio non resterà impunito, E chi sbocca menzogne non iscamperà.

6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.

Molti riveriscono il principe; Ma ognuno [è] amico del donatore.

7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.

Tutti i fratelli del povero l'odiano; Quanto più si dilungheranno i suoi amici da lui! Egli [con] parole [li] supplica, ma essi se ne vanno.

8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.

Chi acquista senno ama l'anima sua; Chi osserva l'intendimento troverà del bene.

9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.

Il falso testimonio non resterà impunito, E chi sbocca menzogne perirà.

10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.

I diletti non si convengono allo stolto; Quanto meno [conviensi] al servo signoreggiar sopra i principi!

11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.

Il senno dell'uomo rallenta l'ira di esso; E la sua gloria [è] di passar sopra le offese.

12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.

L'indegnazione del re [è] come il ruggito del leoncello; Ma il suo favore [è] come la rugiada sopra l'erba.

13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.

Il figliuolo stolto [è] una grande sciagura a suo padre; E le risse della moglie [sono] un gocciolar continuo.

14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.

Casa e sostanza [sono] l'eredità de' padri; Ma dal Signore [viene] la moglie prudente.

15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.

La pigrizia fa cadere in profondo sonno; E la persona negligente avrà fame.

16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.

Chi osserva il comandamento guarda l'anima sua; [Ma] chi trascura le sue vie morrà.

17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.

Chi dona al povero presta al Signore; Ed [egli] gli farà la sua retribuzione.

18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.

Gastiga il tuo figliuolo, mentre vi è ancora della speranza; Ma non imprender già di ucciderlo.

19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.

Chi [è] grandemente iracondo [ne] porterà la pena; Che se tu [lo] scampi, tu lo renderai vie più [iracondo].

20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.

Ascolta consiglio, e ricevi correzione, Acciocchè tu diventi savio alla fine.

21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.

[Vi sono] molti pensieri nel cuor dell'uomo; Ma il consiglio del Signore [è] quello che sarà stabile.

22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.

La benignità dell'uomo [è] il suo ornamento; E meglio vale il povero, che l'uomo bugiardo.

23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.

Il timor del Signore [è] a vita; [E chi lo teme] passerà la notte sazio, [e] non sarà visitato da alcun male.

24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.

Il pigro nasconde la mano nel seno, E non la ritrae fuori, non pure [per recarsela] alla bocca.

25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.

Percuoti lo schernitore, e il semplice ne diventerà avveduto; E se tu correggi l'[uomo] intendente, egli intenderà la scienza.

26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.

Il figliuolo che fa vergogna e vituperio, Ruina il padre, [e] scaccia la madre.

27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!

Figliuol mio, ascoltando l'ammaestramento, Rimanti di deviare da' detti di scienza.

28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.

Il testimonio scellerato schernisce la dirittura; E la bocca degli empi trangugia l'iniquità.

29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.

I giudicii sono apparecchiati agli schernitori, E le percosse al dosso degli stolti.