Salomos Ordsprog 18

1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.

Colui che si separa cerca le sue cupidità, E schernisce ogni legge e ragione.

2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.

Lo stolto non si diletta nella prudenza, Ma in ciò che il cuor suo si manifesti.

3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.

Quando viene un empio, viene anche lo sprezzo, E il vituperio con ignominia.

4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.

Le parole della bocca dell'uomo eccellente sono acque profonde; La fonte di sapienza [è] un torrente che sgorga.

5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.

Egli non [è] bene d'aver riguardo alla qualità dell'empio, Per far torto al giusto nel giudicio.

6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.

Le labbra dello stolto entrano in contesa, E la sua bocca chiama le percosse.

7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.

La bocca dello stolto [è] la sua ruina, E le sue labbra [sono] il laccio dell'anima sua.

8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.

Le parole di chi va bisbigliando paiono lusinghevoli; Ma scendono fin nell'interiora del ventre.

9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.

Chi si porta rimessamente nel suo lavoro, [È] fratello dell'uomo dissipatore.

10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.

Il Nome del Signore [è] una forte torre; Il giusto vi ricorrerà, e sarà in salvo in luogo elevato.

11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.

I beni del ricco [son] la sua città di fortezza, E come un alto muro alla sua immaginazione.

12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.

Il cuor dell'uomo s'innalza avanti la ruina; Ma l'umiltà [va] davanti alla gloria.

13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.

Chi fa risposta prima che abbia udito, Ciò gli [è] pazzia e vituperio.

14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?

Lo spirito dell'uomo sostiene l'infermità di esso; Ma chi solleverà lo spirito afflitto?

15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.

Il cuor dell'[uomo] intendente acquista scienza; E l'orecchio de' savi cerca conoscimento.

16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.

Il presente dell'uomo gli fa far largo, E lo conduce davanti a' grandi.

17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.

Chi [è] il primo a [piatir] la sua causa ha ragione; Ma il suo compagno vien [poi], ed esamina quello [ch'egli ha detto].

18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.

La sorte fa cessar le liti, E fa gli spartimenti fra i potenti.

19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.

Il fratello offeso [è più inespugnabile] che una forte città; E le contese [tra fratelli son] come le sbarre di un palazzo.

20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.

Il ventre dell'uomo sarà saziato del frutto della sua bocca; Egli sarà saziato della rendita delle sue labbra.

21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.

Morte e vita [sono] in poter della lingua; E chi l'ama mangerà del frutto di essa.

22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.

Chi ha trovata moglie ha trovata una buona cosa, Ed ha ottenuto favor del Signore.

23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.

Il povero parla supplichevolmente; Ma il ricco risponde duramente.

24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.

Un uomo che ha degli amici deve portarsi da amico; E vi è tale amico, che è più congiunto che un fratello.