Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
Whoso loveth discipline loveth knowledge, but he that hateth reproof is brutish.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
A good [man] obtaineth favour of Jehovah; but a man of mischievous devices will he condemn.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
A man shall not be established by wickedness; but the root of the righteous shall not be moved.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
A woman of worth is a crown to her husband; but she that maketh ashamed is as rottenness in his bones.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
The thoughts of the righteous are right; the counsels of the wicked are deceit.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
The words of the wicked are a lying-in-wait for blood; but the mouth of the upright shall deliver them.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
Overthrow the wicked, and they are no [more]; but the house of the righteous shall stand.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
A man is commended according to his wisdom; but he that is of a perverted heart shall be despised.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Better is he that is lightly esteemed, and hath a servant, than he that honoureth himself, and lacketh bread.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
A righteous man is concerned for the life of his beast; but the tender mercies of the wicked are cruel.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
He that tilleth his land shall be satisfied with bread; but he that followeth the worthless is void of understanding.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
The wicked desireth the net of evil [men]; but the root of the righteous yieldeth [fruit].
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
In the transgression of the lips is an evil snare; but a righteous [man] shall go forth out of trouble.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
A man is satisfied with good by the fruit of his mouth; and the recompense of a man's hands shall be rendered unto him.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
The way of a fool is right in his own eyes; but he that is wise hearkeneth unto counsel.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
The vexation of the fool is presently known; but a prudent [man] covereth shame.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
He that uttereth truth sheweth forth righteousness; but a false witness deceit.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
There is that babbleth like the piercings of a sword; but the tongue of the wise is health.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
The lip of truth shall be established for ever; but a lying tongue is but for a moment.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Deceit is in the heart of them that devise evil; but to the counsellors of peace is joy.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
There shall no evil happen to a righteous [man]; but the wicked shall be filled with mischief.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Lying lips are an abomination to Jehovah; but they that deal truly are his delight.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
A prudent man concealeth knowledge; but the heart of the foolish proclaimeth folly.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
The hand of the diligent shall bear rule; but the slothful [hand] shall be under tribute.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Heaviness in the heart of man maketh it stoop; but a good word maketh it glad.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
The righteous guideth his neighbour; but the way of the wicked misleadeth them.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
The slothful roasteth not what he took in hunting; but man's precious substance is to the diligent.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
In the path of righteousness is life, and in the pathway thereof there is no death.
