< Filippenserne 4 >

1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
So that, my brethren, beloved and longed for, my joy and crown, thus stand fast in [the] Lord, beloved.
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
I exhort Euodia, and exhort Syntyche, to be of the same mind in [the] Lord;
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
yea, I ask thee also, true yokefellow, assist them, who have contended along with me in the glad tidings, with Clement also, and my other fellow-labourers, whose names [are] in [the] book of life.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
Rejoice in [the] Lord always: again I will say, Rejoice.
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Let your gentleness be known of all men. The Lord [is] near.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Be careful about nothing; but in everything, by prayer and supplication with thanksgiving, let your requests be made known to God;
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
and the peace of God, which surpasses every understanding, shall guard your hearts and your thoughts by Christ Jesus.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
For the rest, brethren, whatsoever things [are] true, whatsoever things [are] noble, whatsoever things [are] just, whatsoever things [are] pure, whatsoever things [are] amiable, whatsoever things [are] of good report; if [there be] any virtue and if any praise, think on these things.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
What ye have both learned, and received, and heard, and seen in me, these things do; and the God of peace shall be with you.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
But I rejoiced in [the] Lord greatly, that now however at length ye have revived your thinking of me, though surely ye did also think [of me], but lacked opportunity.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Not that I speak as regards privation, for as to me I have learnt in those circumstances in which I am, to be satisfied in myself.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
I know both how to be abased and I know how to abound. In everything and in all things I am initiated both to be full and to be hungry, both to abound and to suffer privation.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
I have strength for all things in him that gives me power.
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
But ye have done well in taking part in my affliction.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
And know also ye, O Philippians, that in [the] beginning of the gospel, when I came out of Macedonia, no assembly communicated [anything] to me in [the] way of giving and receiving save ye alone;
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
for also in Thessalonica once and even twice ye sent to me for my need.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Not that I seek gift, but I seek fruit abounding to your account.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
But I have all things in full supply and abound; I am full, having received of Epaphroditus the things [sent] from you, an odour of sweet savour, an acceptable sacrifice, agreeable to God.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
But my God shall abundantly supply all your need according to his riches in glory in Christ Jesus.
20 Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
But to our God and Father [be] glory to the ages of ages. Amen. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
Salute every saint in Christ Jesus. The brethren who [are] with me salute you.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
All the saints salute you, and specially those of the household of Caesar.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
The grace of the Lord Jesus Christ [be] with your spirit. Amen.

< Filippenserne 4 >