Matteus 27
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
And when it was morning all the chief priests and the elders of the people took counsel against Jesus so that they might put him to death.
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
And having bound him they led him away, and delivered him up to Pontius Pilate, the governor.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Then Judas, who delivered him up, seeing that he had been condemned, filled with remorse, returned the thirty pieces of silver to the chief priests and the elders,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
saying, I have sinned [in] having delivered up guiltless blood. But they said, What is that to us? see thou [to that].
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
And having cast down the pieces of silver in the temple, he left the place, and went away and hanged himself.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
And the chief priests took the pieces of silver and said, It is not lawful to cast them into the Corban, since it is [the] price of blood.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
And having taken counsel, they bought with them the field of the potter for a burying-ground for strangers.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Wherefore that field has been called Blood-field unto this day.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Then was fulfilled that which was spoken through Jeremias the prophet, saying, And I took the thirty pieces of silver, the price of him that was set a price on, whom [they who were] of the sons of Israel had set a price on,
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
and they gave them for the field of the potter, according as [the] Lord commanded me.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
But Jesus stood before the governor. And the governor questioned him, saying, Art thou the King of the Jews? And Jesus said to him, Thou sayest.
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
And when he was accused of the chief priests and the elders, he answered nothing.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Then says Pilate to him, Hearest thou not how many things they witness against thee?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
And he answered him not so much as one word, so that the governor wondered exceedingly.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
Now at [the] feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whom they would.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
And they had then a notable prisoner, named Barabbas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
They therefore being gathered together, Pilate said to them, Whom will ye that I release to you, Barabbas, or Jesus who is called Christ?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
For he knew that they had delivered him up through envy.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
But, as he was sitting on the judgment-seat, his wife sent to him, saying, Have thou nothing to do with that righteous [man]; for I have suffered to-day many things in a dream because of him.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
But the chief priests and the elders persuaded the crowds that they should beg for Barabbas, and destroy Jesus.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
And the governor answering said to them, Which of the two will ye that I release unto you? And they said, Barabbas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilate says to them, What then shall I do with Jesus, who is called Christ? They all say, Let him be crucified.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
And the governor said, What evil then has he done? But they cried more than ever, saying, Let him be crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
And Pilate, seeing that it availed nothing, but that rather a tumult was arising, having taken water, washed his hands before the crowd, saying, I am guiltless of the blood of this righteous one: see ye [to it].
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
And all the people answering said, His blood [be] on us and on our children.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then he released to them Barabbas; but Jesus, having scourged [him], he delivered up that he might be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Then the soldiers of the governor, having taken Jesus with [them] to the praetorium, gathered against him the whole band,
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
and having taken off his garment, put on him a scarlet cloak;
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and having woven a crown out of thorns, they put it on his head, and a reed in his right hand; and, bowing the knee before him, they mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
And having spit upon him, they took the reed and beat [him] on his head.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
And when they had mocked him, they took the cloak off him, and put his own clothes on him, and led him away to crucify.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
And as they went forth they found a man of Cyrene, Simon by name; him they compelled to go [with them] that he might bear his cross.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
And having come to a place called Golgotha, which means Place of a skull,
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
they gave to him to drink vinegar mingled with gall; and having tasted [it], he would not drink.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
And having crucified him, they parted his clothes amongst [themselves], casting lots.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
And sitting down, they kept guard over him there.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
And they set up over his head his accusation written: This is Jesus, the King of the Jews.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Then are crucified with him two robbers, one on the right hand and one on the left.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
But the passers-by reviled him, shaking their heads
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
and saying, Thou that destroyest the temple and buildest it in three days, save thyself. If thou art Son of God, descend from the cross.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
[And] in like manner the chief priests also, mocking, with the scribes and elders, said,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
He saved others, himself he cannot save. He is King of Israel: let him descend now from the cross, and we will believe on him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
He trusted upon God; let him save him now if he will [have] him. For he said, I am Son of God.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
And the robbers also who had been crucified with him cast the same reproaches on him.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
Now from [the] sixth hour there was darkness over the whole land until [the] ninth hour;
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
but about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
And some of those who stood there, when they heard [it], said, This [man] calls for Elias.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
And immediately one of them running and getting a sponge, having filled [it] with vinegar and fixed [it] on a reed, gave him to drink.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
But the rest said, Let be; let us see if Elias comes to save him.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
And Jesus, having again cried with a loud voice, gave up the ghost.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And lo, the veil of the temple was rent in two from the top to the bottom, and the earth was shaken, and the rocks were rent,
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
and the tombs were opened; and many bodies of the saints fallen asleep arose,
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
and going out of the tombs after his arising, entered into the holy city and appeared unto many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
But the centurion, and they who were with him on guard over Jesus, seeing the earthquake and the things that took place, feared greatly, saying, Truly this [man] was Son of God.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
And there were there many women beholding from afar off, who had followed Jesus from Galilee ministering to him,
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
among whom was Mary of Magdala, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
Now when even was come there came a rich man of Arimathaea, his name Joseph, who also himself was a disciple to Jesus.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
He, going to Pilate, begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be given up.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
And Joseph having got the body, wrapped it in a clean linen cloth,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and laid it in his new tomb which he had hewn in the rock; and having rolled a great stone to the door of the tomb, went away.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
But Mary of Magdala was there, and the other Mary, sitting opposite the sepulchre.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
Now on the morrow, which is after the preparation, the chief priests and the Pharisees came together to Pilate,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
saying, Sir, we have called to mind that that deceiver said when he was still alive, After three days I arise.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Command therefore that the sepulchre be secured until the third day, lest his disciples should come and steal him away, and say to the people, He is risen from the dead; and the last error shall be worse than the first.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
And Pilate said to them, Ye have a watch: go, secure it as well as ye know how.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
And they went and secured the sepulchre, having sealed the stone, with the watch [besides].
