< Matteus 25 >

1 Då kann himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lamporne sine og gjekk til møtes med brudgomen.
“Then the kingdom of heaven shall be like ten virgins, who, taking their lamps, went out to meet the groom and the bride.
2 Fem av dei var dårlege og fem vituge.
But five of them were foolish, and five were prudent.
3 Då dei dårlege tok lamporne sine, tok dei ikkje olje med seg,
For the five foolish, having brought their lamps, did not take oil with them.
4 men dei vituge tok olje med seg i krukkor attåt lamporne sine.
Yet truly, the prudent ones brought the oil, in their containers, with the lamps.
5 Då det no drygde fyrr brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
Since the bridegroom was delayed, they all fell asleep, and they were sleeping.
6 Men midt på natti høyrdest eit rop: No kjem brudgomen! Gakk ut og tak imot honom!
But in the middle of the night, a cry went out: ‘Behold, the groom is arriving. Go out to meet him.’
7 Då vakna alle brurmøyarne og stelte lamporne sine.
Then all those virgins rose up and trimmed their lamps.
8 Og dei dårlege sagde til dei vituge: «Lat oss få noko olje hjå dykk! Lamporne våre sloknar.»
But the foolish ones said to the wise, ‘Give to us from your oil, for our lamps are being extinguished.’
9 «Nei, » svara dei vituge, «det rekk ikkje til både åt oss og dykk. De lyt heller ganga til kræmaren og kjøpa dykk noko.»
The prudent responded by saying, ‘Lest perhaps there may not be enough for us and for you, it would be better for you to go to the vendors and buy some for yourselves.’
10 Med dei då var burte og vilde kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med honom inn til bryllaupet, og døri vart stengd.
But while they were going to buy it, the groom arrived. And those who were prepared entered with him to the wedding, and the door was closed.
11 Då det leid um eit bil, kom dei hine møyarne og, og sagde: «Herre, herre, lat upp for oss!»
Yet truly, at the very end, the remaining virgins also arrived, saying, ‘Lord, Lord, open to us.’
12 Men han svara: «Det segjer eg dykk for sant: Eg kjenner dykk ikkje.»
But he responded by saying, ‘Amen I say to you, I do not know you.’
13 So vak då! For de veit korkje dag eller time.
And so you must be vigilant, because you do not know the day or the hour.
14 Det er liksom med ein mann som vilde fara utanlands. Han kalla tenarane sine inn, og flidde deim midelen sin:
For it is like a man setting out on a long journey, who called his servants and delivered to them his goods.
15 ein gav han fem tusund dalar, ein annan tvo tusund, og den tridje eitt tusund, etter som kvar dugde til, og so for han or landet.
And to one he gave five talents, and to another two, yet to another he gave one, to each according to his own ability. And promptly, he set out.
16 Den som fekk fem tusund dalar, tok straks til å handla med deim, og vann seg fem tusund til.
Then he who had received five talents went out, and he made use of these, and he gained another five.
17 Sameleis den som fekk tvo tusund; han og vann tvo tusund til.
And similarly, he who had received two gained another two.
18 Men den som fekk eitt tusund, gjekk burt og grov eit hol i jordi og gøymde pengarne åt husbonden sin.
But he who had received one, going out, dug into the earth, and he hid the money of his lord.
19 So leid det ei lang tid, då kom husbonden heim att og kravde rekneskap av tenarane sine.
Yet truly, after a long time, the lord of those servants returned and he settled accounts with them.
20 Og han som hadde fenge fem tusund dalar, gjekk fram og hadde med seg fem tusund til og sagde: «Herre, du gav meg fem tusund dalar; sjå her, eg hev vunne fem tusund til!»
And when he who had received five talents approached, he brought another five talents, saying: ‘Lord, you delivered five talents to me. Behold, I have increased it by another five.’
21 Då sagde husbonden til honom: «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar! Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
His lord said to him: ‘Well done, good and faithful servant. Since you have been faithful over a few things, I will appoint you over many things. Enter into the gladness of your lord.’
22 So gjekk han fram han som hadde fenge tvo tusund dalar, og sagde: «Herre, du gav meg tvo tusund dalar. Sjå her, eg hev vunne tvo tusund til!»
Then he who had received two talents also approached, and he said: ‘Lord, you delivered two talents to me. Behold, I have gained another two.’
23 «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar!» svara husbonden. «Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
His lord said to him: ‘Well done, good and faithful servant. Since you have been faithful over a few things, I will appoint you over many things. Enter into the gladness of your lord.’
24 Sidan kom han som hadde fenge eitt tusund dalar, og sagde: «Herre, eg kjende deg for ein streng mann, som haustar der du ikkje sådde, og sankar der du ikkje strådde.
Then he who had received one talent, approaching, said: ‘Lord, I know that you are a hard man. You reap where you have not sown, and gather where you have not scattered.
25 Difor vart eg rædd, og so gjekk eg burt og gøymde pengarne dine i jordi. Sjå her hev du ditt!»
And so, being afraid, I went out and hid your talent in the earth. Behold, you have what is yours.’
26 Då svara husbonden: «Du låke og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje sådde, og sankar der eg ikkje strådde!
But his lord said to him in response: ‘You evil and lazy servant! You knew that I reap where I have not sown, and gather where I have not scattered.
27 Skulde du’kje då ha sett pengarne mine i banken! so hadde eg fenge mine att med rentor når eg kom heim.
Therefore, you should have deposited my money with the bankers, and then, at my arrival, at least I would have received what is mine with interest.
28 Tak ifrå honom dei tusund dalarne, og gjev deim til den som hev ti tusund!
And so, take the talent away from him and give it to the one who has ten talents.
29 For kvar den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
For to everyone who has, more shall be given, and he shall have in abundance. But from him who has not, even what he seems to have, shall be taken away.
30 Og kasta den duglause tenaren ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
And cast that useless servant into the outer darkness, where there will be weeping and gnashing of teeth.’
31 Men når Menneskjesonen kjem i sin herlegdom, og alle englarne med honom, då skal han sitja i den glimande kongsstolen;
But when the Son of man will have arrived in his majesty, and all the Angels with him, then he will sit upon the seat of his majesty.
32 alle folkeslag skal samlast framfyre honom, og han skal skilja deim åt, liksom hyrdingen skil sauerne frå geiterne,
And all the nations shall be gathered together before him. And he shall separate them from one another, just as a shepherd separates the sheep from the goats.
33 og setja sauerne på si høgre sida, og geiterne på den vinstre.
And he shall station the sheep, indeed, on his right, but the goats on his left.
34 So skal kongen segja til deim på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borni åt far min, og tak det riket i eige som var etla åt dykk alt ifrå verdi var skapt!
Then the King shall say to those who will be on his right: ‘Come, you blessed of my Father. Possess the kingdom prepared for you from the foundation of the world.
35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikka; eg var heimlaus, og de hyste meg;
For I was hungry, and you gave me to eat; I was thirsty, and you gave me to drink; I was a stranger, and you took me in;
36 eg var naken, og de klædde meg; eg var sjuk, og de såg um meg; eg var i fengsel, og de lydde til meg.»
naked, and you covered me; sick, and you visited me; I was in prison, and you came to me.’
37 Då tek dei rettferdige til ords og segjer til honom: «Herre, når hev me set deg svolten, og metta deg, eller tyrst, og kveikt deg?
Then the just will answer him, saying: ‘Lord, when have we seen you hungry, and fed you; thirsty, and given you drink?
38 Når hev me set deg heimlaus, og hyst deg, eller naken, og klædt deg?
And when have we seen you a stranger, and taken you in? Or naked, and covered you?
39 Når hev me set deg sjuk eller i fengsel, og lydt til deg?»
Or when did we see you sick, or in prison, and visit to you?’
40 Og kongen svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de hev gjort mot ein av desse minste brørne mine, det hev de gjort imot meg.»
And in response, the King shall say to them, ‘Amen I say to you, whenever you did this for one of these, the least of my brothers, you did it for me.’
41 So segjer han til deim på vinstre sida: «Gakk burt frå meg, de bannstøytte, til den ævelege elden, som er tilbudd åt djevelen og englarne hans! (aiōnios g166)
Then he shall also say, to those who will be on his left: ‘Depart from me, you accursed ones, into the eternal fire, which was prepared for the devil and his angels. (aiōnios g166)
42 For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje drikka;
For I was hungry, and you did not give me to eat; I was thirsty, and you did not give me to drink;
43 eg var heimlaus, og de hyste meg ikkje; eg var naken, og de klædde meg ikkje; eg var sjuk, og i fengsel, og de såg ikkje um meg.»
I was a stranger and you did not take me in; naked, and you did not cover me; sick and in prison, and you did not visit me.’
44 Då tek dei og til ords og segjer: «Herre, når hev me set deg svolten, eller tyrst, eller heimlaus, eller naken, eller sjuk, eller i fengsel, og hev ikkje tent deg?»
Then they will also answer him, saying: ‘Lord, when did we see you hungry, or thirsty, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and did not minister to you?’
45 Og han svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de ikkje hev gjort mot ein av desse minste, det hev de’kje gjort mot meg heller.»
Then he shall respond to them by saying: ‘Amen I say to you, whenever you did not do it to one of these least, neither did you do it to me.’
46 So skal dei ganga burt til æveleg straff, men dei rettferdige til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
And these shall go into eternal punishment, but the just shall go into eternal life.” (aiōnios g166)

< Matteus 25 >